Nå må du faen meg skjerpe deg!

Ta deg sammen og gjør noe med det i stedet for å sutre som en liten drittunge


Det høres kanskje ut som tøffe ord, men sånn er det noen ganger. Man må gi ærlige tilbakemeldinger og ikke minst tåle å høre dem. Og etter Ironman Switzerland så er det på tide at  jeg ser meg sjøl i speilet og tar til meg de tilbakemeldingene.

I skrivende stund sitter jeg på toget fra Zürich til Kiel, kroppen er fremdeles litt øm etter drøye 10 timers aktivitet, men ikke helt på felgen. Og akkurat nå er jeg glad jeg ikke skrev en pre race report som jeg må forsvare i etterkant. 

Så hvor ræva gikk det egentlig? 

Ikke helt katastrofe, men definitivt et stykke unna der jeg skulle ønske jeg var. Målet var beskjedent nok topp 10 i aldersklassen, da ville jeg være innenfor skuddhold i forhold til Ironman Wales og det jeg ønsker å prestere der. Og jeg røyk vel på en smell allerede under oppkjøringen. Eneste hardøkten jeg hadde i løpet av de tre siste ukene før konkurransen var Horten - Moss med 10.000 meter svømming for drøye 14 dager siden. Resten av oppkjøringen har vært preget av slaraffenliv, øl, god mat og soling på ferie i Spania med familien. Et par korte sykkelturer uten spesiell intensitet, noen løpeturer som ikke ga noe annet enn usikkerhet på formen og ikke en meter svømming...

Det var en oppskrift på hvordan ikke lykkes før en konkurranse og som du sikkert allerede har skjønt så "fungerte" oppskriften. 

Svømmingen var katastrofal. Tida på 1.06 og 50. mann opp av vannet er 10 minutter for sakte i forhold til hva jeg bør være god for. Fokus fremover blir på å få opp farten utenfor bassenget.

Syklinga var ok, men ikke noe mer. Sykla meg opp 15 plasser, men gikk på en liten sprekk siste halvdel. Forøvrig var det utrolig mye drafting, noe som er kjipt når man selv prøver å alltid sykle fair og holde avstand. 

Ut på løpeetappen så var det meningsløst hardt og en stund vurderte jeg å bryte, da det rett og slett var tungt og tomt. Klarte å komme meg gjennom den første mila (første runden) ved å konsekvent gå på alle drikkestasjonene og få i meg godt med drikke og litt bananer. Løpinga var mer stabbing og jeg ble passert av alle og jeg passerte ingen. Skikkelig motiverende... 

På andre runden så begynte det å komme folk inn i løypa som utrolig nok var enda tregere enn meg samtidig som jeg fikk i meg litt gel, kroppen begynte å fungere bedre og jeg fikk opp litt mer fart. Ut på tredjerunden begynte jeg å plukke flere som hadde passert meg tidligere og enda flere ble passert på den siste runden. Ser av tidene at jeg ikke løp fortere, bare at mine fire runder var ganske jevne. Det var nok de jeg passerte som hadde gått på en smell.

I mål på 10:15:29 og en 28. plass i klassen. Første gang jeg har avansert på løpeetappen. Og med den labre løpefarten, så forteller det bare hvor dårlig svømminga og syklinga var relativt sett.

18. september er det Ironman Wales og tida frem til da skal brukes godt. Det skal løpes mye,  svømmes godt og kostholdet skal skjerpes. Wales er enda mer kupert sykkelløypa og ølet må byttes ut med noe sunnere. Og de ekstra kiloene som er kommet på nå i sommer skal jages vekk med en ny runde med pulver... No more mr. Nice Guy, nå er det på tide å skjerpe seg. 

Don't talk the talk if you can't walk the walk!

#trening #helse #triatlon #triathlon #ironman #sykling #løping #svømming 

 

Midtlivskrisas syv bud


Platehjul, dyre løpesko og en kostbar tempohjelm. Kun det beste er godt nok


Min venn Ole Kristian Bakkene skrev nylig et blogginnlegg hvor han kom med gode tips til hvordan menn kan håndtere midtlivskrisa med tanke på trening. Det var et nydelig og inspirerende innlegg, dersom vi alle levde i hans drømmeverden der feene er snille, det finnes ingen kriger og Sportsklubben vinner fotballkamper. Men i den virkelige verden, vi vet alle hvordan vi (menn) håndterer krisa.

Jeg har notert ned de syv bud som vi lever etter.

1. Utsett treningstarten til neste mandag. Alle vet at det å begynne et nytt treningsregime på en tirsdag er helt bortkastet. Du får jo ikke logget en hel treningsuke og det er jo helt bortkasta. Omtrent som å trene uten å logge puls, fart og distanse... Det aller beste er om du timer det sånn at du kan starte første mandag etter nyttårsaften.

2. Kjøp det beste utstyret. Det er ingen grunn til å spare på penga når det kommer til utstyr. Du trenger minst 4 gode skipar i utstyrsparken for å håndtere forskjellige snøforhold. Man kan heller aldri få nok karbon, så det meste på sykkelen bør være laget av dette fantastiske, lette materialet. For som du vet, har du først kjøpt deg dyrt utstyr, så kommer du til å bruke det. Har du noen gang sett kremsykler til salgs på finn.no som nesten ikke har vært brukt? 

3. Sett deg hårete mål. Det at du ikke har trent siden ungdomsskolen, har ingen betydning. Du bør være blandt de beste når du først stiller opp. Og du bør selvfølgelig kunne slå venner og kollegaer selv om de har trent 20 år mer enn deg. Lykkes du ikke er det garantert fordi du har vært for kjip med utstyret, du trenger definitivt en oppgradering.

4. Tren hardt og masse i starten. 40-åringer er immune mot belastningsskader, det har 20 år ved en kontorpult sørget for. Kjenner du antydninger til smerter i rygg, hofte, knær, nakke osv. så er det best å overse det og bare trene videre. Leger har uansett ikke peiling og googling på internet gir deg uansett de svarene du vil ha.

5. Fortell familien hvor skapet skal stå. Skal du bli best, må du trene mest. Og skal du ha råd til det beste utstyret, så må du jobbe overtid. Dermed blir det minimalt med tid tilbake for å følge opp småtassene på aktiviteter, skoleavslutninger osv. Og strengt tatt er det vel ikke noe tap om man slipper å se timesvis med møljefotball og høre de små gnomene radbrekke noen klassiske sanger med sine sure toner de kaller sang.

6. Treningsferie fremfor familieferie. For å følge opp forrige punkt, må du bruke minst to uker på våren på treningsferie på Mallorca med treningskompisene. Det er da du legger hele grunnlaget for sesongen. Dersom du ikke er med på det, kan du avskrive sesongen først som sist. Dersom du er så heldig at svigers spanderer sydenferie på familien, etter at du har brukt opp feriebudsjettet på treningsferie og utstyr, så ta med deg sykkel/løpesko/våtdrakt sånn at familien slipper å tilbringe tid med en sur gubbe som ikke får trent optimalt...

7. Gjør det alle andre gjør. Er det Birken på sykkel som er hot? Se bud nr. 2 og kjøp deg den feteste terrengsykkelen som er å oppdrive. Lillehammer - Oslo? En helt OK og greit funksjonabel landeveissykkel koster ikke mer enn en lett brukt Toyota Yaris. Triatlon er kanskje det ultimate nå om dagen. Ikke bare må du ha en ganske fet og dyr sykkel med platehjul og wattmåling, du får i tillegg gleden av å kjøpe mange og dyre løpesko, en våtdrakt til en pris verdig en geistlig samt duppedingser for å måle puls, skrittlengde, watt, månefaser, hårfeste og andre nyttige ting for analysen av prestasjoner. Og for ikke å glemme all den tiden du kan bruke på trening når man må trene til tre disipliner. 

Og når du endelig har fullført dine første konkurranser og stolt pryder nedre del av resultatlisten, så er det åpenbart at det skyldes at utstyret er for dårlig. Da gjelder det bare å jobbe enda mer slik at du får råd til oppgradere alternativt gå ut og søk etter sponsorer. Det er ikke patetisk at mosjonerende 40-årskrisemenn synes selv at de bør bli sponset...

#trening #helse #midtlivskrise #triathlon #triatlon #birken #sykkel #sykling #karbon #lycra #ski 

 

Fy faen, jeg er imponerende.

Dette er et av de tøffeste blogginnleggene jeg kommer til å skrive. En smule mer utleverende enn jeg pleier å blogge om. 



- Hva er det du har gjort som er så imponerende?
I seg selv er det ikke så imponerende, men jeg har gjennomført Horten - Moss, en konkurranse der man svømmer de 10.000 meterne det er sjøveien fra Horten til Moss.
OK, beklager til alle som synes jeg nå blir blærete, men en ok trent mann som har drevet med Triatlon i noen år og har satset hardt på svømmingen siden i fjor sommer, bør kunne gjennomføre 10.000 meter svømming uten at det er noen stor prestasjon. Jeg fullførte på under 3 timer, nærmere bestemt 2:59:15 og kom det med under tidsmålet mitt. Som et apropos svømte jeg nesten like raskt som under den forkortede svømmedelen på IM Haugesund for en uke siden.
Og de erfarne meldte at det var meget tunge forhold i år. Av 45 gubber som kom til mål, kom jeg på 13. plass, jeg er med andre ord en habil svømmer, ergo mener jeg at min prestasjon isolert sett, ikke er spesielt imponerende.

- OK, la oss omformulere. Hvorfor er du imponert over deg selv, dersom det du har gjort, ikke er imponerende?
Som sagt (skrevet) så er jeg en habil svømmer, jeg har fullført en haug med triatlonkonkurranse av varierende lengder. En haug med olympiske , fem halvdistanser og en fulldistanse, jeg har svømt mange meter i både basseng og open water. Men foran denne konkurransen har jeg gruet meg enormt. Noe så inni grønnjævlig! Jeg visste ikke at det gikk ann å grue seg så mye.
Jeg har vært fysisk dårlig bare ved tanken på å delta i konkurransen og når jeg endelig meldte meg på, så måtte jeg løpe på do, jeg var sikker på at jeg skulle kaste opp!

- Hvorfor gruet du deg så mye?
Fordi jeg hadde en vannvittig angst, spesielt for første halvdelen av konkurransen. De første ca. 5000 meterne går over Oslofjorden med et "bunnløst" dyp, langt, langt fra land. Jeg var livredd for å få panikk midt ute i fjorden og ikke klare å svømme eller besvime på grunn av angsten. Altså angsten for angst blir den dominerende tanken. Helt ubegrunnet selvfølgelig, jeg klarer selvfølgelig å svømmer 5000 meter, men angsten bryr seg ikke om slike realiteter.
Og det er jo ganske sjukt at en voksen mann i sin beste alder og med et fint treningsgrunnlag, plutselig skal få en ubegrunnet frykt...

Angsten slo meg skikkelig i fjor høst og åpenbarte seg, selvfølgelig, under en svømmeøkt i Åmotdammen, et lokalt tjern i nærheten av der jeg bor. Hadde med meg en "spotter" på land, min eldste datter, men det var kun fordi jeg trengte hjelp til å få dratt på glidelåsen på våtdrakta, jeg trengte ikke spotter, jeg var en utmerket svømmer. Mens jeg svømte, midt på tjernets dypeste og lengst fra land, så plutselig får jeg en vemmelse av panikk. Hele kroppen føles ut som den får elektriske støt og jeg klarer ikke å bevege armene eller beina mine og er sikker på at min siste time er kommet.
Men, våtdrakta flyter jo enten man vil eller ikke, så jeg kaster meg over på ryggen og klarer å navigere meg mot land. Jeg ligger på ryggen og bruker beina som fremdrift, mens jeg prøver å få kontroll på pusten sånn at jeg ikke skal hyperventilere. Etter det som føles ut som en evighet, får jeg kontroll på kroppen igjen, men ser at jeg fremdeles har et stykke til land. Snur meg rundt på magen og legger inne en skikkelig sluttspurt mot land, tenker at nå må du bare kjøre på, ikke tenke, bare svømme. Og den følelsen av å kjenne land igjen var faen meg magisk. 

Så resten av svømmesesongen ute var da med en Swim Safety, aldri alene og aldri langt fra land og selv om jeg fikk tendenser til panikk, så visste jeg at jeg aldri var langt fra land og lett kunne legge meg på ryggen og gli inn til trygg grunn.

Ironman Barcelona i fjor var jo en av manndomsprøvene for en fyr med angst for åpent vann. De 3.800 meterne i havet dreide seg kun om to ting: 
1. Sette delmål som å komme seg frem til neste bøye, da kunne man alltids stoppe og holde seg fast til hjelpen dukket opp
2. Alltid svømme i nærheten av en av redningsbåtene, da fikk det ikke hjelpe at det kunne gå litt sakte...

I år har jeg kjempet med angsten aka demonene på flere triatlonkonkurranser, men har kommet meg igjennom enten fordi svømmingen har vært relativt nære land og/eller med oversiktlige forhold. Treningen ute i år har vært ok, få tilfeller av panikkangst, men har som vanlig holdt meg orientert i nærheten av land.

I svømmeklubben jeg trener med, Lørenskog Rælingen Kappsvømmerklubb, har man i hele år snakket om å svømme Horten - Moss og jeg har tenkt at det kan jeg være med på. Jeg har trent for å være med på det, snakket om å være med på det og tenkt at jeg skulle være med på det, men meldte meg ikke på før to dager før konkurransen. Den endelige bekreftelsen jeg trengte for å være med var at min svoger sa ja til å være følgebåt. Og uten det hadde jeg ikke turt å delta. Helt meningsløst hvor redd jeg var for å krysse Oslofjorden...

På morgenen før starten, ble det kommentert at jeg ikke var mitt vanlige meg. Innbitt og nervøs var vel noen av ordene som ble brukt. Og selv med blikkstille vann, følgebåt og gode forberedelser, var jeg som et aspeløv. Jeg visste at jobben var å komme meg over fjorden og få gjort unna de første 5000 meterne. Så fort jeg var i nærheten av land, så visste jeg at jeg var good to go. Og i det jeg rundet sørsiden av Jeløya og svømta langs kysten kom de første gledestårene, da visste jeg at jeg skulle klare det. Protips: Sutring med svømmebriller er ikke noen god kombo  ;)


Hadde ikke sååå dårlig tid at jeg ikke kunne smile til fotografen underveis i konkurransen:)
 

Og før jeg visste ordet av det, dukket målgangen opp. Og den dukket opp plutselig. Arrangøren hadde meddelt at det var en matbåt 2.000 meter før mål, så jeg sparte litt krefter til de kilometerne, men den dukket aldri opp.. Så jeg ble veldig overrasket da målseilet åpenbarte seg i det fjerne. Satte inn en sluttspurt de siste par hundre meterne og ravet opp på stranden med en intens glede av at jeg hadde klart på fullføre. Jeg skal innrømme at det kom en gledeståre eller to da jeg lå og samlet meg etter målgang. Samtidig var jeg litt skuffet over at jeg ikke fikk satt inn sluttspurten litt tidligere, det var tross alt en konkurranse...

Det føles som en barriere er blitt brutt. Under Ironman Zürich om to uker skal jeg svømme som en delfin og ikke tenke på hvordan jeg skal overleve dette. Livet er herlig når man får sånne oppturer :)


Så blid blir man når man har fullført. Og så mye myser man når man ser rett i sola :)

En spesiell takk til min svoger som stiller opp med båt grytidlig en lørdag og putrer sakte ved siden av meg i tre timer. For en mann!
Må også takke Tom Remman, initiativtaker og primus motor, som godtok min påmelding, selv om jeg var over fristen. Og med tanke på sikkerheten så var det masse kanoer og båter fra arrangøren.
Og selvfølgelig Mastersgruppa i Lørenskog Rælingen Kappsvømmerklubb

Og slenge på en kudos til Fastswim som på kort varsel klarte å skaffe meg med en meget god våtdrakt fra Arena. Svømmer i alle fall ikke noe saktere med den drakta :)

Og til min Polar V800 som jeg vanligvis digger: Burn!!! Fordi du plutselig hadde bare vektløfting som eneste treningsaktivitet tilgjengelig. Den dagen da jeg selvfølgelig ville hatt GPS og Open Water funksjonen....

#Trening #Helse #Svømming #Triatlon #Openwaterhortenmoss #Triathlon #Polar #V800 #Arena #Fastswim

 

Det er gratis å trene!

Advarsel: Dette innlegget er laaaangt og det inneholder kun kjedelige ting om min prestasjon under Ironman Haugesund. Så dette blogginnlegget leser du ikke på et minutt....
For de som er interessert, men som ikke gidder å lese så mye svada før poengene kommer, så er oppsummeringen som så:
Sluttid: 4:36:11 som gir meg 9. beste tid i klassen, 83. beste for menn, 88. beste totalt sett. Litt over 1500 stk. fullførte Ironman Haugesund 2016     

Sitter her og er stort sett meget tilfreds med søndagens konkurranse, men i retroperspektiv så analyserer jeg tallene og noen av dem er ikke helt bra.

Topp 10!
For å ta det beste først. Jeg er altså inne i topp ti i aldersklasse Menn 40-44, mer presist ble jeg nr. 9. En klar for bedring fra i fjor hvor jeg endte som nr. 20. Det i seg selv er jo gull og viser at jeg er på rett vei. Men så var det disse analysene da...

OK, la oss spole tilbake til starten av dagen. Denne begynte med at vekkerklokka ringte kvart på seks, da hadde jeg allerede ligget våken i en halvtime. Hørt på at regnet pøser ned på asfalten utenfor og jeg kjenner at dette kan bli en jævlig og kald dag, spesielt på sykkelen. Vurderer å gjøre endringer på klesstrategien, men ender opp med å avvente været etter svømminga. Jeg prøver å si til meg selv at dette ikke er en spesiell konkurranse, dette er bare trening mot det endelig målet, men jeg veit at jeg ljuger. Jeg har riktignok trent hardt inn mot konkurransen, men ikke sååå hardt... Har ubevisst holdt igjen. Og bevisstløst nok, ikke syklet på temposykkelen på fem dager. 

Jeg kjente på den lille sykkelturen ned til skiftesonen på lørdag. Kroppen følte det veldig rart å sette seg på temposykkelen aka Det Sorte Lynet aka DSL. Og nå når jeg ligger og venter på at vekkerklokka skal ringe, så kjenner jeg at kroppen er daff og sommerfuglene i magen gjør meg nesten litt kvalm. God til å psyke meg ned....

Pakket og klart.
Alt jeg skulle ha med meg, var pakket klart kvelden før, så det var bare å stå opp, tvinge i seg noen brødskiver og litt kaffe og få gjort unna nødvendig besøk på det lille gutterommet. Følte meg rutinert etter fjorårets debut og utsatte reisen ned til start til det sluttet å regne. En time før startsignalet skal lyde, så er jeg på plass på kunstgressbanen ved Skeisvatnet


Mye folk...

Der er det allerede yrende liv av folk som løper hit og dit, akkompagnert av høy musikk fra anlegget, bare avbrutt av en entusiastisk speaker som prøver å få holde stemningen lett og munter. Men det er lettere sagt enn gjort. Folk er stressa eller i "sonen" og det er veldig mange zombier som går der ute i regnet og prøver å finne en god grunn til hvorfor man skal bedrive dette grytidlig en søndag i "sommerlandet" Norge.
 
KISS
Jeg har arbeidsoppgavene mine klare og vet hva jeg skal gjøre. Ironman-arrangementene er like over hele verden og har du deltatt en gang, på et sted, så er det samme rutinene alle andre steder. KISS = Keep It Simple, Stupid er gjennomgangsmelodien. Er det noe som funker, behold det. Og alle, selv proffene, må gjøre det på samme måte. 

Lørdagen benyttes til å pakke ferdig skifteposene og levere dem og sykkelen i det som kalles skiftesonen. I den blå posen skal du ha det du trenger for å sykle, altså sykkelsko, hjelm, briller, ekstra klær, ernæring osv. I den rød posen legger du det løpeutstyret du trenger, typisk sko, sokker, ernæring og kanskje en caps og solbriller. Og sykkelen leverer du også fra deg på lørdagen. Høres kanskje tungvint ut, men egentlig er det ganske genialt. Tenk så mye vi hadde glemt å ta med oss dersom vi skulle husket alt grytidlig på morgenen. I fjor for eksempel glemte jeg å ta med meg drikke, så jeg måtte tigge litt Powerade fra Kai, min klubbkompis som jeg reiste med da.

Så det jeg skulle gjøre var å fylle på drikke i drikkessystemet på DSL samt feste sykkelskoene til pedalene slik at jeg kunne løpe til DSL i sokkelesten, hoppe rett i skoene. I tillegg skulle jeg feste noen gels på DSL for rask tilgang til ernæring, pumpe opp dekkene og legge løpeskoene i den rød posen. Ja, for jeg glemte selvfølgelig løpeskoene da jeg leverte den rød posen dagen før....

Og så måtte jeg finne et lite avlukke for atter en gang å gjøre en levering fra nr. 2. Disse sommerfuglene gjør noe med magen som setter igang visse prosesser. I køen utenfor rekken av Bautasdasser, var det tidvis tilløp til snakk og en viss galgenhumor. Nervene lå tykt utenpå enkelte, sikkert meg også, selv om jeg følte at jeg hadde god kontroll. Jeg fikk gjort mitt, kom meg ut og begynte jobben med å kle på seg den ekstremt trange våtdrakten som man skal svømme i.


Litt Rock'n Roll posering før start. Eplekjekk som alltid

Lugging og grining
Forberedelsene var klare, våtdrakta var på, svømmehetta likeså og svømmebrillene var trygt plassert rundt halsen enn så lenge. I år hadde de en såkalt rullerende start, det vil at man stiller seg i en pulje basert på antatt svømmetid på 1.900 meter. Dette er noe nytt som kommer flere og flere steder fremfor en massestart med alle i en aldersgruppe. Fordelen er at man slipper ut fem og fem med 5 sekunders mellomrom og således blir det ikke den voldsomme kampen ut fra start med slåssing, sparking, lugging og grining som det vanligvis er. Tiden starter i det du passerer startmatta. Ulempen er at du ikke har kontroll på konkurrentene dine, fordi det ikke er førstemann til mål som vinner, så lenge man kan starte med opptil 15 minutters mellomrom. 

På grunn av det kalde været, så var vannet visstnok blitt en del kaldere også, så arrangøren hadde tatt en hastebeslutning om å kutte ned svømmedistansen til 1.500 meter, noe som i utgangspunktet ikke skulle være til min fordel, svømminga skulle være en god disiplin for meg. Basert på temperaturen i vannet var den avgjørelsen helt på trynet. Vannet var godt og varmt.

Jeg stilte meg opp i puljen med svømmere som etter eget utsagn skulle svømme de 1.900 meterne mellom 25-30 minutter. I fjor svømte jeg på 33:55, men var 100% sikker på at jeg skulle svømme minst 4 minutter raskere i år. Det var også en del andre som mente de var sykt raske og jeg ble dessverre liggende å stange i en del i kø av folk som definitivt ikke har kontroll på hvor fort (sakte) de svømmer.

Helt medioker svømmeinnsats fra undertegnede og de 1.500 (+) meterne ble gjennomført på 29:01. Som sagt, mye køsvømming og mye folk som gjør at jeg velger å svømme omveier for å unngå å bli dratt ned under vann. I tillegg finner jeg ikke roen og det blir for mye kaving. Treningsøkten dagen etter med bl.a. 4x400 meter så svømmer jeg hundremeterne på 1:26 (med våtdrakt),den tida tilsier en 1500 meter på under 22 minutter. Jeg veit at de tidene ikke er direkte overførbare, men at jeg burde svømt raskere er hevet over enhver tvil. Tida holdt til 88. beste svømmetid totalt, inkludert proffene og en haug med raske damer. Og det var unektelig maaange flere enn 88 stk. som startet før meg. I klassen endte jeg opp med 13. beste tid.


Enser ikke kona som står og tar bilder
 

Moralen i denne historien er: Ronnie er for defensiv i sitt eget hode og stiller seg for langt bak.Mange er for offensive i hodet og skjønner ikke at de bare ødelegger for seg selv og andre med å stille seg for langt frem. Kan ikke være gøy å oppleve at alle svømmer forbi deg gjennom samfulle 1900 meter?

Syndenes flod
Uansett, opp av vannet, av med våtdrakten, finne den blå skifteposen med hjelm, sokker og ernæring. I et lite sekund vurderte jeg å ta på meg en ulltrøye, men droppet det. Tok meg med noen løse ermer, i ettertid tenker jeg at jeg hadde klart med uten dem også. Finne sykkelen og tråkke i gang.

Umiddelbart var det nesten helt håpløst å sykle, det var såååå tungt og selv om jeg tok igjen en del folk, hadde jeg ikke noen god følelse. Ble ganske raskt forbisyklet av en fra Merida Tri, som jeg antar var råtassen Even Chiodera, men jeg hadde ikke sjansen til å følge ham. 10 meters non-drafting sone er hellig i min bok (og like viktig i dommernes bok), men 10 meter er faktisk ganske god hjelp. Uansett hadde jeg ikke mulighet til å følge ham. Ble tatt igjen av et par til, men klarte å øke farten og bli med. Hadde en dommer på hjul en liten periode, så da var det om å være ekstra tydelig på at man ikke ville drafte. Ville vært surt med en tidsstraff.

I motsetning til i fjor, så slapp jeg å oppleve at jeg ble tatt igjen av hele felt med syklister. Løypa går to og en halv mil nordover på E134, før den brekker inn på en smal, men naturskjønn kystvei. Her er sykler vi ca. 3 mil før vi er tilbake på E134 og på vei tilbake til Haugesund. På denne kystveien ble det etter hvert etablert en gruppe på 5-6 stk. som lå "sammen". Vi passerer en rekke folk, noen klarer å henge på en liten stund, men alle må de slippe etter hver hvert. Her får vi også noen usannsynlige regnskyll, hvor himmelens sluser åpner seg og det virker som om gud skal vaske vekk alle våre synder. Og basert på mengden regn, så var det en syndefull gjeng som var ute denne dagen. Større sjanse for å drukne på sykkeletappen enn på svømmedelen!

Og en stund følte jeg meg skikkelig dårlig. Ble kvalm, orket ikke drikke eller spise gel eller barer og en liten stund tenkte jeg at jeg kommer ikke i mål i dag. Åpner en gel og heller den i meg. Den vokser i munnen min og jeg må jobbe for å få svelget den. Men den funker. 10 minutter seinere så er jeg litt bedre og tar noen lange føringer og prøver å riste av de på "halen". Og de ristes av en etter en.

I det vi er ute på E134 igjen er gruppen redusert til 3 stk. Og da mister jeg de to andre. Jeg ikke klarer tempoet når jeg må ligge minst 10 meter bak. De resterende snaue 4 milene er jeg alene med unntak av enkelte jeg passerer. En stund ser jeg de to andre gutta 50 meter foran meg, men klarer ikke mobilisere til å kjøre de inn igjen... Ting er fremdeles tungt, men jeg jobber med huet og klarer å få til en ok avslutning. 

Oppsummert så sykler jeg halvannet minutt tregere enn i fjor, men det var tyngre forhold i år. 8 beste sykkeltid i klassen min i år, 11. beste i fjor, så prestasjonen var kanskje hakket bedre i år, selv om følelsen var bedre i fjor. Og i mitt barnslige sinn så tenker jeg at det må svi i alle fall litt at en gammal gris kommer og sykler fra deg på din sykkel til 30-80 tusen laken, mens jeg har en 10 år gammal aluminiumsykkel kjøpt på Finn.no til 7.000,- noe som er litt under det du betalte for våtdrakta di. Det er mulig å prestere selv om man ikke har alt av det nyeste og beste utstyret. Trening er fremdeles gratis.


Det Sorte Lynet aka DSL. Legg merke til den fiffige løsningen på en forsvunnet armpute. To stk. BH-innlegg, 1 stk. Buff fra G-Sport og rikelig med gaffateip

NM i tissepause
Jeg parkerer sykkelen og finner frem den rød posen med løpesko, mer gel og en caps. I skiftesonen passerer en av de to gutta som sykla fra meg. Tore fra Stavanger Triathlon Klubb. Han måtte tisse etter sykkeletappen... Han løper dog fra meg rett etterpå og jeg tenker at det er det siste jeg så av ham. Slengte avgårde noen lykkeønskninger i det han satte opp et godt tempo, altfor høyt for meg. 

Men jeg må også tisse. Det har jeg måtte gjort lenge. En god stund på sykkeletappen har jeg forsøkt å tisse på meg. Men jeg klarer det ikke. Tridrakta er søkkvåt etter svømminga og syndefloden ovenfra. Ingen vil skjønne at jeg eventuelt har latet vannet, men her er det en eller annen sperre som gjør at uansett hvor mye jeg forsøker, så klarer jeg det ikke. Så ved første matstasjon etter halvannen kilometer så stopper jeg ved en sånn festivalurinal hvor fire menn kan tømme tanken og snakke sammen samtidig.


Festaivalurinal

Jeg lurer snoppen ut av drakta og lar det stå til. Rett etter meg kommer det en fyr, en brite og mens vi står der, veksler vi noen ord. Han blir ferdig og løper avgårde, mens jeg fortsatt holder på. Ny mann kommer for å sile potetene, jeg holder kjeft og prøver å bli ferdig. Og klarer det, rett etter at vår nye mann er ferdig! Ett (!) minutt stod jeg stille i følge Strava. Hadde samme greia under Ironman Barcelona i fjor, da var stoppet også på ett minutt. Fåkkings ønbelivebal at det er mulig å mige så lenge! Edru!

Vært på pøbben?
Første 10 K på løpeetappen føltes forferdelig, ble passert av en haug med spreke mannfolk, mens jeg kun passerte en sullik. Farten var subjektivt sett og til meg å være, ikke så ille, det var bare det at jeg lå i samme gruppe som veldig mange gode løpere. Jeg vet at jeg slurvet med teknikken og det elegante steget fra analysen hos Løplabbet ble erstattet av noe som lignet mer på kappgang etter en hyggelig kveld på den lokale pøbben.


Dette kan ikke kalles løping!
 

Løypa består av 2 sløyfer på snaue 10 km pluss litt til. Og etter ca. 10 km så kommer vi sammen med de som da er ute på sin første sløyfe og selv om det var flere spreke der, så var dette en mer overkommelig gjeng å løpe sammen med. Jeg passerer flere, får i meg en gel og klarer å teknike teknikk og øke stegfrekvensen. Det medfører videre at jeg kommer lenger frem, får frem hofta og lander mer på forfot. Og jeg passerer flere og flere. Noen av de som har passert meg tidligere, passerer jeg nå. Der og da føltes det som jeg tidvis flyr, utrolig for en følelse det er å løpe forbi folk fremfor å bare bli forbiløpt. Plutselig foran meg ser jeg Tore, dere husker han fra Stavanger Triathlon klubb som suste forbi meg i begynnelsen av løpeetappen. Etter 18 km er jeg oppe ved siden av ham, vi veksler noen ord før jeg forlater ham. Han hadde fått det, mens jeg er i motsatt ende av formskalaen. Jeg avslutter siste halvdelen litt raskere enn første halvdel (selv om jeg trekker fra pissepausen) og når jeg kommer i mål føles det som om jeg kunne fortsatt en god stund til. Det er lovende.


Litt bedre...

Løpstiden ble på 1:36:30, over fire minutter raskere enn i fjor, fem om vi trekker fra pissepausen. Jeg hadde 18. beste løpetid i klassen, en klar forbedring det også fra fjorårets 31. beste løpetid. Og jeg vet at jeg kommer til å løpe enda fortere i løpet av denne sesongen, jeg har nettopp begynt løpetreningen, så under Ironman Wales i september, skal det avsluttende maratonet gå raskt! 

Oppsummert: Svømmingen må jeg få kontroll på, her har jeg mye inne som jeg ikke får ut. Syklinga er på stell, holder ok følge med de beste. Løpinga kommer til å bli mye bedre med kvalitetstrening de neste månedene. 

Dagens beste er å komme i mål, få på seg noe tørt tøy, hente seg et par saftige hamburgere og to halvlitere med øl. Ironman Haugesund vet hvordan de skal bildgjøre meg i alle fall. 

Ironman Haugesund er et arrangement som du bør få med deg om du driver med triatlon eller om du sågar har tenkt å debutere. Alt er strømlinjeformet, byen er utrolig imøtekommende og publikum er noe for seg selv. Jeg kommer selvfølgelig tilbake neste år.

#Trening #Helse #Triatlon #Triathlon #Svømming #Sykling #Løping #Løplabbet #Ironman #IM #IMHaugesund #Haugesund

 

 

Nu jävlar, nu kör vi!

Alle de proffe bloggerne lager sånne pre race reports, i tillegg til race reports, noe som gjør at vi kan få lese deres dølle synspunkter før
og etter konkurransen. Så da kan vel ikke jeg være noe dårligere?

Hekta på Haugesund

Hva er det så som står for tur? Intet mindre enn Ironman Haugesund, et av verdens beste Ironman arrangementer, i følge deltagerne selv. IM Haugesund er en såkalt 70.3. Det betyr at det er halv Ironman, 1900 meter svømming, 9 mil sykling og 21 km løping.
Min første gang var i fjor og jeg ble umiddelbart "hekta" på Haugesund. Jeg snakka med en australier som hadde vært med siden første gang
det ble avholdt i 2012, en fyr som deltar på en haug med IMer rundt omkring i verden, men Haugesund var den eneste han kom tilbake til
hvert år. 

Glem Amandafestivalen, glem FK Haugesund og glem Sildajazz, det er Ironman som gjelder sa en av de lokale til meg og det er tydelig
at de er stolte av å ha dette sirkuset i byen sin. Og det merket jeg godt på stemningen rundt løypa i fjor. Tidvis Tour de France stemning i
sykkelløypa og selvfølgelig det glade vanvidd på kaia da løperne passerer alle vannhullene der nede. Rett og slett magisk.

 

Bare medvind

I fjor fullførte jeg på 4:44:45 og ble med det nr. 20 i min klasse, 137 totalt. Så hva er målet i år?
Med mindre det blåser sidelengs og regner som bare f***, så hadde det vært gøy å shave av 10 minutter, kanskje til og med ned til 4:30 burde ikke være helt utenkelig på en maks dag med bare medvind og bløtt vann.... 

Realistisk?

I fjor svømte jeg på nesten 34 minutter, i år skal den tiden komme under 30. 
Syklinga var bra i fjor, men alt av testerrunder så langt tyder på at jeg er enda raskere i år, kanskje jeg kan ta noen minutter på den tiden også. 
Løpinga i fjor var på mediokre 1:40 med en snittfart på rett under 5:00 pr. km. Er ikke utenkelig at jeg kanskje kan klare ned mot 4:30 i år, noe som skulle tilsi en 5-6 minutter kortere løpstid. 

OK når jeg regner dette sammen, så ser jeg at jeg skal være fornøyd om jeg klarer 10 minutter raskere. Og kanskje inne i topp 10 i aldersgruppa mi? Eller... det kan bli vel tøft. IM Haugesund fungerer i tillegg som NM Langdistanse Tri 2016. Med andre ord, det er en haug med spreke gubber som har en NM-tittel i tankene som kommer til å gi alt....

LCK-Tri stiller ellers med 3 meget sterke kandidater, i tillegg til undertegnede. 

Morten Hansen, som vant sin aldersklasse (18-24) både på sprint- og normaldistanse i EM for en snau måned siden. Gutten har ikke deltatt i de lengste distansene tidligere, men har ambisjoner om å blande seg inn i toppen i Haugesund.

Stian Sandtorv, mannen som har tatt gigantsteg de siste årene og nå satser skikkelig på å bli best. Får starte sammen med proffene i IM Haugesund, vel fortjent.

Thorbjørn Grønningen, ny i klubben, men en fyr som løper fra de aller fleste. Blir vanskelig å hanskes med om han er innenfor skuddhold etter svømminga og syklinga. Spennende....

Så gjelder det bare å krysse fingrene for at været ikke blir helt kokos. Er spådd litt regn, men det tåler vi.

#Trening #Triathlon #Triatlon #LCKtri #Ironman #IMHaugesund #Svømming #Løping #Sykling

Close, but no cigar.



I helga har jeg bedrevet noe aktiviteter i Østfold Triathlon. Jeg hadde på forhånd et mål om en olympisk distanse på under 2:15 og det klarte jeg ikke. Nå er dog sånne tidsmål egentlig helt håpløse å forholde seg til. Både værforhold og løypeforhold vil påvirke dette, men Østfold Triathlon er en relativt rask løype, så det var definitivt innafor rekkevidde på en god dag.

Om dagen var god eller bare OK vites ikke, men jeg følte meg ikke så verst, selv om jeg nok hadde trent litt vel hardt litt for nærme konkurransen.

Hyperaktiv
Svømminga foregår i Tunevannet og starten var vannbasert. Plasserte meg godt ute til siden, helt fremst, for å få en start som innebar så lite slåssing som mulig. I det startskuddet går, så klinker jeg til og svømmer som bare f**n de første hundre meterne for å unngå slåssing. Det å være gjennom en massestart uten å få to tette og ei badehette(!) var rett og slett magisk, utfordringen var at jeg aldri klarte å roe meg ned. Ikke bare navigerte jeg som en dritings sjømann, jeg var omtrent like hyper som en treåring etter å ha gått bananas i godtehylla. Armene roterte som vindmøller på speed, det ble mye plasking, men relativt lite fremdrift. Kanskje vel "kaxigt" etter å ha badet seg inn til 18. beste tid, men 1:35 pr. 100 meter er jeg ikke fornøyd med. Jeg har lagt ned masse tid i bassenget i vinter og forbedret tidene mine inne med 10-15 sekunder pr. hundremeter, da forventer jeg mer selv om det er annerledes å svømme ute.

Det Sorte Lynet
Nok om det, etter en rask skift i T1, så bare det ut på syklinga. Løypa er småkupert, men relativt rask allikevel. Flere av kneikene gjelder det bare å ha høy nok fart inn i og orke å ligge i bøyla og tråkke over. 
Dette skulle være min beste disiplin. Jeg og Det Sorte Lynet i en nydelig symbiose hvor vi plukker rytter etter rytter. Så også denne gangen. 7 ryttere ble hentet inn og jeg var plutselig inne i topp 10. 

Så skjedde det som ikke burde skje! Bakgiret har ikke vært justert riktig etter at sykkelen har vært plassert på rulla i vinter og så fort jeg girer til det tyngste bak, så hopper kjedet av kassetten og kiler seg fast mellom kassett og ramme. Dette skjedde også selvfølgelig under årets første konkurranse, Halv Fet Triathlon, men jeg har vært for lat til å fikse det. Når det skjer, så er det full stopp, av med bakhjulet og så prøve å få det på igjen. Denne gangen med skyhøy puls og jævlig hastverk sånn at de bak meg ikke skulle ta meg igjen. Det ble som med svømminga, ikke noe ro og bare kaving og slåssing, men fikk nå på dette bakhjulet til slutt. At jeg tapte glatt 40-50 sekunder, er det ingen tvil om.

Kom inn i T2 som 9. mann totalt og 3. plass i klassen. Løpeskoene kom på og jeg åpnet så hardt jeg overhodet klarte. 4.17 på kilometeren er kanonraskt til meg å være, men jeg skulle allikevel oppleve at en spjæling med legger som fyrstikker bare elegant sprintet forbi meg i løpet av den første kilometeren. Demotiverende...

Jeg har nylig vært på Løplabbet og fått gjort en teknikkanalyse og tenkte teknikk hele veien. Frem med hofta, spisse knær og lande på forfot. Og jeg løp som en klokke. 1 sekund raskere på siste 5 km enn første i følge de offisielle tallene. Dog er klokka min litt uenig med den offisielle lengden og mente at den var noe over 10 km. Polar V800 mente at jeg hadde en snittfart på 4:23 og det er kanontall for min del. Spesielt med tanke på hvor lite jeg har trent løping så langt denne sesongen. Jeg forbedrer meg uke for uke og det er ekstremt inspirerende.

Ytterligere ni stykker passerte meg på løpeetappen, så plasseringen til slutt ble en 19. plass totalt og 6. plass i klassen. Dette er jeg ganske fornøyd med. 

Mest fornøyd var jeg med å slå min klubbkamerat, Joachim Reitan. Han løp styggfort og kneppet innpå nesten hele forspranget på snaue 4 minutter som jeg hadde før løpinga begynte. Jeg var 15 små sekunder foran ham i mål, men for meg var det en evighet. Det er første gang jeg slår ham i en konkurranse og jeg tar det som et tegn på at trening hjelper. Han slo meg med over en halvtime(!) på Halv Fet i 2014...

Joachim er han kjekke av oss

Nå er det noen kvalitetsøkter igjen før det braker løs i Ironman Haugesund!

#Trening #Triathlon #Triatlon #ØstfoldTriathlon #ØstfoldTri #Løping #Svømming #Sykling #Polar #V800 #Løplabbet #IMHaugesund #IronMan

Herregud, kaller du det løping?



Det kunne nok fort vært en reaksjon fra Odd Idar på Løplabbet, der han så meg stabbe avgårde på tredemølla. Men han er altfor høflig og profesjonell for den slags uttrykk.

Lenge har jeg tenkt å få tatt en terskeltest på løpinga mi. Inntil nå har jeg brukt soner fra en fire år gammel terskeltest på sykling som grunnlag, men det viste seg, ikke overraskende, å være helt på jordet. Så for å få tatt terskeltest samt få en videoanalyse av hvordan jeg faktisk løper, så booket jeg en time hos Løplabbet med deres system Motion Metrix.

Selve terskeltestingen var standard med 4 minutts intervaller, så en dråpe blod fra fingeren før en ny fireminutter med ytterligere økning i farten og sånn gikk det til nesten total utmattelse. Egentlig var det overraskende hvor lenge jeg holdt ut før laktatet hopet seg opp, men jeg først kom over terskelen så var økningen ganske så brå. Men som sagt, overraskende hvor raskt jeg kunne løpe før jeg nådde over den magiske grensen. 

Det neste vi gjorde var da å gjøre en videoanalyse av løpeteknikken. Motion Metrix tar ikke bare en video, men lager også en 3D-figur av deg som man kan lese av en del data.  Det var ganske så interessant å se seg selv på video, for det var ganske stor forskjell på hvordan jeg trodde jeg løp kontra hvordan jeg faktisk løp. Og ikke minst hvordan dette var sammenlignet med eliteøvere som ligger i databasen til Motion Metrix. 



Ser at jeg scorer ok på en del ting, men er stort sett average.

Og etter noen instruksjoner og en praktisk demonstrasjon fra Odd Idar, så gyver jeg løs på en ny runde på mølla. 
Under ser man forskjellen på de to. Til høyre er hælløpinga mi, mens jeg etter instruksjoner gynger elegant på forfot i det venstre bildet. Ganske stor forskjell.
Motion Metrix




Og analysen til systemet gir meg 5 stjerner på alle kategorier og A++ i Running Economy. Så klarer jeg å holde denne teknikken så bør jeg endelig få fart på løpinga.

Og nå lurer du sikkert på om jeg har fått noe effekt? Tja, selv om det er en snau måned siden, så har jeg dessverre ikke fått løpt så mye. Har måtte prioritert syklinga for å kunne bidra hele veien på expresslaget til Lørenskog CK i lagkonkurransen, Lillehammer - Oslo. Har blitt noen økter på mølla, med sykt vonde legger i flere dager etterpå. Tar på å løpe på en ny måte. De siste dagene har jeg fått noen økter ute og PRene sitter løst, selv uten spesielt mye løpetrening, så jeg tror dette definitivt har noe for seg. Og jeg kan gå dagen etterpå, så ting begynne å gå seg til. 

Dette blir fryktelig spanande...

#Trening #Løping #Løplabbet #MotionMetrix #Motion #Metrix #V800 #Polar 

 

 

Her i huset banner vi ikke, faens drittunge!

Ovenstående setning er et klassisk eksempel på dobbeltkommunikasjon. Man sier en ting, men gjør noe annet. 


Det er også et eksempel på clickbait, fornorsket til klikkbait. Hele hensikten med klikkbait er å lage en så spennende og ofte uklar overskrift, og kanskje ingress, at man må klikke på den for å se hva dette er for noe spennende. 

Så til dere i en slags omsorgsrus som har forvillet dere inn her og trodd dette var en slags pappablogg. Harmdirrende og hoderystende med musa i den ene hånda og mobilen med barnevernet på speed dial i den andre. Jeg beklager på det sterkeste...
Dette er en blogg om trening, primært triathlon hvor man kan plukke opp treningstips fra en av Norges mest lovende, unge triathlontalenter. Til å være 42 år så er jeg nemlig ganske ung. Og lovende? Tja, litt må man smøre på for kjentfolk!

Så til begge mine faste lesere, det er bare å innrømme, jeg bedriver dobbeltkommunikasjon.

I dette innlegget, http://ronnietri.blogg.no/1459185174_gr_for_gull_og_vm_201.html, hvor jeg proklamerte at jeg går for gull og kvalifisering til Ironman VM på Hawaii 2017, skrev jeg konkret at med relativt lite tid til trening, så blir det enten hardt eller rolig. Jeg skulle ikke surre rundt i høy sone 2/lav sone 3 som gir relativt lite effekt og overraskende lang restitusjonstid. Kombinerer jeg dette med min utpregede lakenskrekk, så er det oppskriften på trening som gir sure bein og høy puls.

And guess what?
Dagen etter var det jobbsykling uten piggdekk og elmotor. 4 mil med lapskaussykling etterfulgt av svømming på kvelden, nesten samme oppskriften dagen etter men, da var jobbsykkelen byttet ut med spinningsykkel, like fullt massivt med lapskaus og i tillegg en god porsjon med styrke. Før jobbsykling igjen dagen etter med like mye lapskaus og svømming på kvelden... 

De neste dagene så kunne jeg så vidt gå opp trappa hjemme uten å få syre og høy puls. Men jeg tok ikke pause i treninga. Nei, måtte jo løpe, måtte svømme, måtte sykle. Klarte selvfølgelig og roe intensiteten noe, men ikke nok. Spesielt løpinga blir nesten alltid hardere enn jeg hadde tenkt...
Den eneste gangen jeg var skikkelig flink var på en av fellestreningene med sykkelklubben hvor det skulle sykles rolig, men hvor de fleste hadde plenty med overskudd som skulle brukes, så da lot jeg de sykle avgårde mens jeg surret rundt i sone 1 en firetimers tid.

Denne uka har jeg "bare" trent snaue 14 timer, seks og en halv av dem denne helga. Og helt treningsfri på fredagen!
I går var en 4 timers knallhard rulleøkt med LCK Gruppe 1, i dag har jeg en rolig halvannen time på rulla og en time med svømming som ikke var halvgæærn!

Very Strained
Akkurat nå sier min Polar V800 at jeg er "Very Strained" og at den kalkulerer med at jeg er i balanse en gang i løpet av onsdagen. Om jeg hviler godt... Med tanke på at uret nå viser 23:30, så er vel tanken om å komme seg tidlig i seng allerede en utopi.
Men i morgen blir det rolig jobbsykling. Med elsykkelen :)


Så moralen er: Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør!
For de siste ukene har vært pyton!
Nå skal det roes ned skikkelig eventuelt trenes steinhardt.
Ikke noe midt i mellom lapskaus!

#Trening #Helse #Triathlon #Triatlon #Svømming #Løping #Sykling #Polar #V800 #Ironman #IM

Nei, jeg har ikke sex med menn!    

Jeg skjønner jo at dette fruktfatet kan få enhver mann (og kvinne) til å gå hormonelt bananas. Men foreløpig har det ikke vært noen tilfeller av mannekos under dyna!


ca. 13 år siden dette bildet ble tatt...

Når man skal gi blod, må man svare på om man har eller har hatt sex med menn. Og som vanlig krysser jeg nei på det spørsmålet. Men om jeg en gang skulle falle for fristelsen, så skal skal jeg vurdere en liten løgn! Hvorfor? Fordi homofile menn ikke kan være blodgivere.

Jeg skjønner at det bør være strenge regler for hvem som kan gi blod. Noen av de første tilfellene av spredning av hiv skjedde på grunn av blodoverføring der de ikke kunne teste blodet for hiv-viruset.

Jeg vet også at menn som har ubeskyttet sex med menn er den gruppen som har høyest forekomst av hiv. Men det er noen vesentlige momenter som gjør at man ikke kan stemple en stor gruppe som uegnet for blodgivning. Blant annet finnes det en stor del homofile som lever i stabile parforhold, de får ikke plutselig hivsmitte sånn ut av det blå, akkurat som jeg heller ikke får det i mitt parforhold.

Og hiv smitter ved ubeskyttet sex. Bruker man kondom er sjansen for å bli smittet veldig, veldig liten, enten man er homofil eller heterofil mann.

Og man tester jo alle som gir blod hver gang og en av testene er hiv-test. Så hvorfor homofile menn i stabile parforhold ikke kan gi blod, er intet mindre enn tåpelig.

Når det er sagt, så er det ekstremt hyggelig å gi blod. På Ahus, der jeg leverer, så er det nesten pinlig hvor takknemlige de er. Jeg synes ikke jeg gjør noe spesielt, det skulle egentlig bare mangle. Statistisk sett er det en viss sjanse for at jeg en gang i livet må gjøre et uttak i blodbanken og da er det flott å ha gjort en del innskudd.

Treningsrelatert?
Men hva faen har dette med trening å gjøre? Tja, det finnes en del myter som blodgivning og trening. Blant annet at man ikke kan trene i dagene etter at man har gitt blod. Det er selvfølgelig feil. Jeg har gitt blod i dag og trente to og en halv time etterpå. 30 minutter lett jogg, 1 time spinning og en time styrke. Ikke med voldsom intensitet, men jeg har trent. Og jeg kommer til å trene de neste dagene. Dette er selvfølgelig individuelt, så gir du blod, kjenn etter selv hvor mye du orker å trene.



 

Det er mange aktive mosjonister som gir blod. Noen gir bare blod utenfor sesong, http://fullfartlingsom.no/2012/10/26/omvendt-bloddoping/ men noe er bedre en ingenting. 
Jeg gir blod midt i sesongen også, men ikke rett før en viktig konkurranse og merker ingen negative effekter, snarere tvert i mot. Boosten som kroppen min får nå de neste 8 ukene ettersom den erstatter blodet jeg ga, er digg. Nesten en form for doping...

I følge denne artikkelen, http://news.health.com/2014/06/13/4-unexpected-benefits-of-donating-blood/, har blodgivere i tillegg mye lavere risiko for hjerteinfarkt, har bedre jernnivåer i blodet og lever lenger.
Ikke den verste bieffekten man kan ha...

#GiBlod #Blodgiver #Trening #Triathlon #Doping 

Går for gull og VM 2017

Katta er ute av sekken og ambisjonene for kommende sesong er blitt kringkastet via dette flotte mediet Instagram. Jeg går for kvalifisering til VM i Ironman 2017 på Hawaii. Er det realistisk? Tja, ikke veldig, men ikke helt urealistisk heller.


Midtlivskriseklasse
La meg først få presisere at det å kvalifisere seg til Ironman VM i klassen for menn i midtlivskrise, betyr først og fremst at man får lov til å betale 890 amerikanske dollar bare i påmeldingsavgift. Med dagens kurs er det småpene 7.500 norske spenn. Og det er altså før man skal betale reise og opphold til Hawaii som neppe kommer i kategorien småmynt... Det er galskap satt i system og jeg skal prøve å bidra til å støtte opp om det.

OK, tilbake til kringkastingen. Med et ansikt bare en svaksynt mor kan elske, så postet jeg et bilde på Instagram hvor jeg holdt oppe noe som skal være et bevis på at jeg var god som sølv i løpet av 2015. I de to Ironman-konkurransene jeg var med på i 2015, var jeg innenfor topp 5% i min aldersklasse. Skal jeg kvalifisere meg til VM, så må jeg løfte meg opp til gull og være innenfor topp 1%.

Maratonløper
Om noen for tre år siden hadde sagt til meg at jeg skulle løpe en maraton, ville jeg smilt overbærende.  Men i oktober i fjor gjorde jeg det. Jeg bare svømte 3,8 km og syklet 180 km først under Ironman Barcelona. Det var et helt sykt kick å krysse mållinjen og kjenne at jeg ikke bare fullførte, jeg fullførte med stil. Et kick som ga enormt medsmak.

Det avholdes en rekke Ironman-konkurranser rundt omkring i verden. Hver av disse har et visst antall plasser i alle aldersgrupper til VM som man da kan kvalifisere til. I og med at det koster haugevis med grunker å delta, er det selvfølgelig frivillig om man vil ta (kjøpe) plassen man har kvalifisert seg til. I Barcelona i fjor var det de syv første i M40-44 som fikk tilbudet, jeg endte rett bak. På en 42. plass... 
Bare snaue 35 minutter bak 7. mann!

Så har jeg egentlig noe sjanse? 
Først og fremst må jeg jo bli bedre på både svømming og løping. Syklinga er god nok, men det gjør selvfølgelig ingenting om jeg kan løfte den ytterligere. Og det må jeg gjøre med begrenset treningstid... Jeg har ikke muligheten eller ønske om å bruke massivt med tid på trening, jeg har en familie, en jobb og noen andre fritidsinteresser å ta vare på. Derfor må jeg trene tidseffektivt og smart.

Svømminga er på stell. I hele vinter har jeg prioritert svømmetrening og sammenlignet med tidene i fjor vinter, så har jeg kuttet tida pr. hundremeter med ca. 20 sekunder. 20 sekunder på hundre meter er i seg selv ikke så mye, men når man skal svømme 38 av disse hundremeterne, så begynner vi å snakke om drøye 10 minutter raskere svømmeetappe. Klarer jeg å opprettholde det er jeg ikke langt bak tetgruppa når vi forlater vannet.

Løpinga er et kapittel for seg selv og noe som jeg må ta tak i nå. Alle de som kvalifiserte seg fra min aldersklasse i Barcelona, formelig knuste meg på løpeetappen. Avslutningsmaratonet gikk på 3 timer og 40 minutter, noe som tilsier et gjennomsnitt på 5:12 pr. km. Av alle de foran meg på resultatlista, var det ingen som løp saktere enn meg. De fleste var godt under 5:00 pr. km og skal jeg ha en sjanse, må jeg nok ned på 4:45, det vil si kutte tida med 20 minutter! 20 minutter er mye, men utgangspunktet er såpass dårlig at det bør være innafor rekkevidde. Spesielt om jeg fortsetter den enorme fremgangen jeg hadde på løpinga i 2015.

Klarer jeg de to forbedringene på svømminga og løpinga vil jeg har kuttet ned en halvtime i forhold til IM Barcelona. Så hva så med de siste 8-10 minuttene jeg lå bak? Tar det igjen på syklinga. I Barcelona hadde jeg seks stopp på grunn av etterfylling av luft på grunn av punktering.

Ess i ermet
Det siste esset i ermet er konkurransen. Mens Barcelona byr på en flat, rask og "lett" sykkelløype, skal jeg i år ta en mye tøffere løype.
I september arrangeres det Ironman Wales og det er en av de tøffeste løypene i Ironmansirkuset og da spesielt sykkeldelen som går i en ganske kupert løype med noen tøffe stigninger. Dette vil favorisere oss som har sykling som den sterkeste disiplinen og noe som jeg håper skal skille klinten fra hveten.

Men er det noe som er helt sikkert er at dette ikke er matematikk, jobben må gjøres. Og med så lite innsats som overhodet mulig. Det betyr enten harde økter eller rolige økter, har ikke så mye tid til å surre rundt i sone tre.

Forøvrig har vi i Norge en Ironman-konkurranse, nemlig Ironman Haugesund 70.3. 70.3 betyr bare at den er halv distanse, nemlig 1,9 km svømming, 90 km sykling og 21 km løping, men utfordring nok i seg selv.

Den skal jeg også være med på. 3. juli i fantastiske omgivelser og en konkurranse jeg kan sterkt anbefale.

Kommer tilbake senere med litt mer spesifikk konkurranseplan for 2016, den begynner å fylles opp :)

#Trening #Triatlon #Triathlon #3atlet #Svømming #IMHaugesund #Ironman
 

Man kødder ikke med ABBA (4x7 min intervall)

Du skal være temmelig sær for å ikke la deg rive med når denne spilles i en spinningtime. Flere på timene mine har vanskelig for å sitte underveis og ender opp med å stå hele 7 minutteren. Hele programmet finner du under spillelisten.

Oppvarming:

Lay All Your Love On Me (2 min sittende)

Fernando
sittende frem til 1:00, stående frem til 1:33
sittende frem til 2:10, stående frem til 3:30

Dancing Queen
Stående frem til 0:50, sittende frem til 1:25
stående frem til 1:55, sittende frem til 2:35
stående frem til 3:36

1 minutt pause (oppvarming ferdig)

S.O.S
Sittende frem til 0:29, stående frem til 0:59
sittende frem til 1:38, stående frem til 4:12
sittende frem til 4:41, stående resten 7:10

3 minutter pause

Voulez-Vous
Sittende frem til 0:30, stående frem til 3:30
sittende frem til 4:05, stående frem til 5:01
sittende frem til 5:37, stående resten 6:50

3 minutter pause

Gimme! Gimme! Gimme!
Sittende frem til 0:30, stående frem til 1:00
sittende frem til 1:44, stående frem til 4:12
sittende frem til 4:57, stående resten 6:53

3 minutter pause

Lay All Your Love On Me
Stående frem til 1:25, sittende frem til 2:03
stående frem til 2:33, sittende frem til 3:10
stående frem til 3:40, sittende frem til 4:06
stående frem til 5:20, sittende frem til 5:35
stående resten 7:02

Nedsykling

Uttøying



Trening er oppskrytt



Få startnummeret på brystet, så går det av seg sjøl. Det er i alle fall konklusjonen min etter gårsdagens 10 km i Romerike Vinterkarusell.

 

Altså, siden nyttår har jeg hatt to løpeturer. Begge to på drøye 5 km, med sekk og piggsko, på vei til jobb. OK jeg har hatt noen km på mølla også, men det har vært maks 10 minutter i veldig rolig tempo for å jogge ned etter spinning og styrketrening.

Løpeformen har føltes elendig og strengt tatt de siste månedene vært et jævlig ork for å i det hele tatt orke å knyte på seg joggeskoa. Og de gangene jeg har klart det, har jeg løpt så sakte at det mest av alt er flaut.

- Det var vel ikke full fart det der?
Dette var én kommentar som ramlet inn etter en av treningsturene i høst. Om det ikke var full fart, så holdt jeg ikke igjen så mye i alle fall...

Med andre ord, med løpesko på beina har det ikke vært mye fart og moro i det siste.

Startnr. på brystet
I går var det 10 km i Romerike Vinterkarusell. Jeg hooket opp med Kai, en lagkamerat i LCK Tri og satte kursen mot Haga Stadion. Vi hadde en utfordring og det var at vi var jævlig seint ute. En stund så det ut som om vi ikke skulle rekke starten, men litt tung høyrefot i en periode, gjorde at vi svingte inn 5 minutter før start. Hadde allerede tatt på meg piggskoene, så vi låste bilen og løp til startområdet. Der var dog det soleklare rådet at jeg burde droppe piggsko. Kun de 300 første og siste meterne var på islagt vei, resten skulle vi få løpe på bilveien. Så da løp jeg tilbake til bilen, fikk skiftet sko og løp tilbake til start. Rakk det med ett minutts klaring.

Oppvarmingen ble da å ta det pent og rolig i starten. Det hadde jeg nok gjort uansett, hadde jo strengt tatt ingen forhåpninger om en god tid, men skulle ta det som en treningsøkt. Rolig start ble det og jeg lå langt bak i feltet og fokuserte på å finne en god rytme og pust.

Etterhvert økte jeg tempoet litt og jeg ble motivert av å ta igjen folk foran meg. Som vanlig sjekket jeg ikke klokka en eneste gang, så jeg visste ikke hvordan jeg lå ann tidsmessig, men plukket jevnt og trutt løpere foran meg.

Personlig rekord
I mål klokket jeg inn på rundt 43 minutter, Strava estimerte at jeg løp litt lenger enn 10 km og mente at 10 km ble løpt på 42:48, noe som er personlig rekord med et drøyt halvminutt. Det hadde jeg ikke trodd før start.

Egentlig vanskelig å skjønne hvordan jeg kunne holde et tempo på 4:17, når jeg de siste månedene har slitt med å holde et tempo på under 5 blank. Regner med at hviledagen på fredag med pizza, øl og potetgull gjorde susen. Men, jeg tar i mot tiden med åpne armer. Under 40 blank på 10 km bør være innenfor rekkevidde i løpet av 2016. Trenger ikke trene en gang....

#Trening #Helse #Løping #Kondis #Triatlon #Triathlon #Polar #V800

 

 

Ro deg ned, din kjøttpøkk!



Omtrent sånn var det kroppen min ropte til meg underveis i dagens sykkeltime. Hodet var innstilt på å kjøre hardt etterfulgt av en styrkeøkt og sågar en kjapp tur på mølla til slutt. Kroppen derimot hadde definitivt andre planer og denne gangen vant kroppen.

Lett OCD
Jeg er en mann med lett OCD og jeg liker rutiner i treningsarbeidet. Det betyr at på tirsdager og torsdager hvor jeg uansett er på Avancia for å kjøre sykkeltime, benytter jeg sjansen til å trene styrke. Og da snakker vi kjernemuskulatur og bein, ikke så mye overkropp. For syklister er jo dette drømmekroppen :)

Overkropp er oppskrytt for syklister...

Også i dag hadde jeg planlagt, som vanlig, minst en time med styrke. I tillegg skulle jeg krydre det med en etterlenget løpetur på mølla med fokus på høy fart. Det siste for å klargjøre meg til lørdagens 10 km i Romerike Vinterkarusell. Mer om det i et senere innlegg.

Mental jobbing
Jeg kjente allerede før timen at kroppen var sliten, men tenkte at dette skulle jeg jobbe med mentalt. - Alt sitter mellom øra, Ronnie.
- Herregud, du må jo tåle å være litt sliten, det er ikke verdens undergang.
- Kom igjen nå din jævla pingle, vær litt tøff mot deg sjøl.
- Om du ikke tar knebøy nå, så skal jeg konsekvent tenke på Moskva-Marit neste gang kona vil ha kos. Da skal du se hu blir fornøyd...

Men uansett hva hjernen kastet ut av "motiverende" ord til kroppen, så strittet den i mot. Selv om jeg underveis i sykkeltimen tenkte at dette går jo greit, det er jo ingen grunn til å skulke treninga, så innså jeg nederlaget da timen var over og jeg egentlig hadde mer enn nok med å få vasket spinningsykkelen og satt den på plass.

Hvorfor sa kroppen stopp?
Nå kan det være flere grunner til at kroppen sier fra at den ikke gidder mer. For mitt tilfelle så er det nok den berømte totalbelastningen som er grunnen.

På jobben er det mange baller i luften. Vil ikke kalle det stress, for jeg gidder ikke å bli stressa, men det har vært og er litt mer hektisk enn vanlig.

Jeg har lagt ned et bra timeantall med trening i det siste, ikke veldig høyt, men intensiteten har nok være i overkant høy på mange av øktene. Jeg liker å kjøre mye hardt, men har nok overdrevet dette de siste 7-8 dagene.

Jeg har også hatt fokus på vektnedgang og da har jeg tynet kroppen litt i overkant med tanke på matinntak kontra hvor mye jeg har trent. Det har gått bra i noen uker og ikke sikkert at det er en viktig grunn, men at det spiller inn, er helt sikkert.

Lakenskrekk
I tillegg lider jeg av langt fremskreden lakenskrekk. I korte trekk går det ut på at jeg ikke vil legge meg til å sove fordi jeg er redd for å gå glipp av noe. Enten det er på internett, TV, Netflix, mobilspill osv. osv. Tenk om noe skjer mens jeg sover?

Treningsklokka mi fra Polar er i tillegg min hverdagsklokke og den har den flotte (?) funksjonen at den logger mitt daglige aktivitetsnivå og søvnmønster. Og nettopp søvn og da god søvn, har vært veldig mangelfullt de fire siste nettene. Natt til mandag logger den 4 timer og 51 minutter med søvn, hvorav 3 timer og 55 minutter er dyp og rolig søvn. Ikke akkurat mye..... Og sånn har det fortsatt tre neste nettene denne uka med knapt over 5 timer med dyp og rolig søvn hver natt. Det er altfor lite.

Dette er oppsummeringen av søvn natt til mandag og aktivitetsnivået generelt på mandag

Lite restitusjon
En annen effekt av at den måler både aktivitet, hvile, søvn osv. er at den også forteller meg om min nylig trening og tiden jeg trenger for å restituere meg etter den. Det er viktig at det er i riktig balanse mellom trening og restitusjon. Denne uka har jeg ligget på det som Polar kaller "Strained". Det viser at treningsbelastningen har akkumulert og blitt høy. Dette kan også bety at jeg ikke har vært fullt restituert fra tidligere trening og aktivitet.

Har ligget i "Strained" hele uka.

Konklusjon
Jeg må komme meg tidligere i seng.
Jeg må spise mer mat.
Jeg må trene roligere på en større andel av treningstimene.
Jeg må fortsatt ikke la meg stresse på jobb.

Nå tenker du sikkert at denne Ronnie er en løk som sitter oppe nå som klokka nærmer seg halv elleve på kvelden og blogger, fremfor å gå og legge seg som han burde.

Kan ikke si noe annet enn at lakenskrekken min trumfer alt. Tenk om jeg går glipp av noe...

#Trening #Helse #Aktivitet #Spinning #Triatlon #Triathlon #Avancia #Polar #V800

Spinning: 6 x 4 minutter

En klassisk intervalløkt med seks ganger fire minutter og to minutters pause mellom hver.
Oppvarmingen kan sikkert kuttes med en sang om man er i tidsnød

Oppvarming:

Jesus of Surburbia (2 min sittende)

Something in Your Mouth
Sittende frem til 0:52, stående frem til 1:26
sittende frem til 1:58, stående resten (3:36)

All Day And All Of the Night
Sittende frem til 0:34, stående frem til 1:35
sittende frem til 2:19, stående resten (3:00)

I Wanna Go
sittende frem til 0:58
stående frem til 1:40, sittende frem til 2:10
stående resten (3:25)

1 min pause

Holiday
Stående frem til 2:00, sittende frem til 2:30
stående resten (3:48)

2 min pause

Beat It
Sittende frem til 0:38, stående frem til 1:26
sittende frem til 1:54, stående frem til 2:50
sittende frem til 3:17, stående frem til 4:03

2 min pause

SOS
Sittende frem til 0:15, stående frem til 0:28
Sittende frem til 0:42, stående frem til 1:10
Sittende frem til 1:24, stående frem til 1:38
sittende frem til 1:52, stående frem til 2:34
sittende frem til 3:02, stående resten (3:58)

2 min pause

Hello
Sittende frem til 0:30, stående frem til 2:43
sittende frem til 3:13, stående resten (4:18)

2 min pause

I Just Died In Your Arms Tonight
Sittende frem til 0:41, stående frem til 1:50
sittende frem til 2:30, stående resten (4:07)

2 min pause

Private Property
Stående hele veien (4:10)

Nedsykling

Uttøying

 

Livets store mysterier aka kjedelig økt


Det finnes sågar en egen fetish for folk som liker å ha sex kledd ut som Barbapapa og Barbamama...

Hvordan formerer Barbapapa og Barbamama seg eller er det den hellige ånd som har fingret litt, med tanke på Barbabarna? Finnes det sokketroll, for sokkene må jo forsvinne et sted når de ikke er i vaskemaskinen? Hvorfor er jeg ikke redd flyktninger, enda Sylvi Listhaug sier at det bør jeg være? Hvorfor har ikke Tarzan skjegg? Han har jo ikke barbersaker...

Og hvordan i alle dager har jeg klart å lande en fantastisk dame som i tillegg ville gifte seg med meg og nå er mor til mine to superjenter?

Dette er et lite utdrag av hva man rekker å tenke på i løpet av en 6.000 meter økt i svømmebassenget slik jeg hadde nå i kveld. 6.000 er jo en voksen distanse og starter man å svømme åtte om kvelden, så sitter man med kroppen full av adrenalin som gjør at jeg velger å blogge fremfor å ligge i senga og ikke sovne....

Siste søndag i måneden har svømmeklubben, Lørenskog Rælingen Kappsvømmerklubb eller LRK som alle sier, 6.000 meter på programmet for oss mastersvømmere. Dagens økt bestod av 500 oppvarming + 10x100 før hovedserien som var på 2x200 + 1x400 og dette skulle vi gjøre 5 ganger før vi avluttet med 10x50 utsvømming.

Hang med på oppvarmingen, hundremeterne pluss en runde av hovedserien, før jeg valgte å finne på noe for meg sjæl. Finne min egen bane, egen rytme og ligge og pumpe meter. For å tilfredsstille min OCD, så svømte jeg først 650 meter for å komme på jevnt 3.000 og dermed kunne jeg avslutte med 2x1500.

Så når man ligger og kjeder seg i 1.500 meter, da flyter tankene avgårde, før man prøver å komme tilbake på sporet med teknikken. "Strekk armen langt frem, høye albuer under vann, roter overkroppen, fullfør taket osv. osv."

Før man plutselig tar seg selv i å prøve å visualisere Barbapapa og Barbamama i seksuelt samkvem...
Eller lure på hvorfor jeg aldri hørt en låt av Susanne Sundfør når hun visstnok er noe av det beste i 2015 i følge musikkritikere, mens jeg har klart å få med meg masse av "kjipe" Kygo uten at jeg en eneste gang har oppsøkt musikken hans.

6000 meter er da 240 lengder i bassenget, en 1500 meter består av 60 lengder . Man skulle tro det er lett å komme i surr i tellinga og det er det sikkert, men Polarklokka mi teller for meg, så det trenger jeg faktisk ikke å tenke på. Da kan jeg tenke på andre ting....

Det beste dog med dagens økt er å kjenne at treningen hjelper. Tenk det, jeg har blitt bedre til å svømme fordi jeg har begynt å trene svømming! Hvem hadde trodd det? Når jeg kan ligge og relativt uanstrengt svømme 1.500 meter på 1.38 fart, så har ting definitivt begynt å komme seg. Vi må komme tilbake til dette med svømmefremgangen ved et litt senere tidspunkt, dersom det faktisk er en leser eller to som bedriver triatlon.

Fremdeles venter jeg på mine nye badebukser, så da er det nok en gang tridrakta som gjør nytten som svømmedrakt. Og som gjør at jeg kan bruke pulsbeltet. Og den forteller meg også det jeg kjente underveis, pulsen var relativt lav og fin hele veien.

#trening #helse #livet #svømming #triatlon #triathlon #polar #v800 #3atlet #sokketroll

 

 

 

Hva faen? En blotter!

- Strutter rundt her i svømmehallen blandt kvinner og barn. Bøyer deg "tilfeldigvis" frem og viser "godsakene" til uskyldige øyne. Øyne og sinn som vil være skadet i lang tid fremover. Skamme deg skulle du, din jævla pervo!

At jeg ikke har hørt setninger a la dette i det siste, er et rent under. Badebuksa mi har sunget på det siste verset i lang tid nå. Et ikke ubetydelig hull ved det venstrelåret, har medført at jeg en stund har måttet passe på at den ligger til høyre [insert small penis joke here]. Stoffet bak var såpass slitt at den var rett og slett gjennomsiktig og hadde jeg sluppet en liten fis, ville siste rest av stoffet sagt takk for seg.

OK, tenker du, det er jo bare å kjøpe ny badebukse.
Og ja, du har rett, men så er det dette med teori og praksis da. I praksis har det vist seg vanskelig å få kjøpt en badebukse med tidsklemma osv. (hørt den unnskyldning før?).

Men for ikke så lenge siden fikk jeg bestilt meg et par badebukser fra en webshop. En pakke jeg da ventet på i spenning. Posten derimot var ikke like ivrig som meg på å lynraskt frakte pakken de 4 milene fra Jessheim til Kurland. Seks dager føltes som en evighet, men når endelig pakken var ankommet min lokale post i butikk, så var gleden stor.

Skuffelsen etter å ha åpnet den var ditto stor. Det viste seg at jeg hadde misforstått størrelsesguiden og bestilt badebukser som passer 8-10 år gamle gutter. Jævla nedtur. Så da var det bare å sende tilbake til websjappa og be om badebukser som passer menn som bruker 30 i livet i jeans. Og fortsatt bruke min ekstremt slitte badebukse

Det er i skrivende stund seks dager siden posten fikk beskjed om å sende pakken de fire milene tilbake til Jessheim, så jeg regner med de mottar denne i morgen. Og at det går nye seks dager før jeg har den hos meg igjen.

Etter mandagens svømmeøkt, så måtte badebuksa ta farvel med denne verdenen. Den ble behørig gravlagt med en verdig seremoni.Jeg tok rett og slett ikke sjansen på å møte opp med den, på grunn av frykten for å bli anmeldt for blotting eller enda verre, at en sint mobb tok affære og kvittet seg med denne typen mannfolk.

Så dagens svømmeøkt ble gjennomført i tridrakta. Det føltes veldig rart å svømme i den, synes det gikk tungt og tregt, men tidene i bassenget var ikke like jævlige som jeg følte meg. Men at den slaskete drakta gir meg mer motstand i vannet er jeg 100% sikker på. Dersom det blir triatlon i 2016 hvor man ikke kan bruke våtdrakt, så må jeg gå til innkjøp av en swimskin. Kan ikke svømme i bare tridrakta. Spesielt ikke den slaskete som jeg har...

Men en fordel er det med å bruke tridrakta. Jeg kan endelig bruke pulsbeltet til min Polar V800 og sparke fra skikkelig i vendingene uten at pulsbeltet ender opp ved magen. Dagens økt bestod av en oppvarming på 500 + 8x75
Hovedserien var på 20x50 med starttid 0:50 og vi avsluttet med 10x50 medley med raus starttid på 1:10

Pulsen var ikke overraskende jevnt høy gjennom hele økta, med 171 som maks og 145 i snitt.


Alltid gøy å nerde litt med pulskurver osv. Nå må Polar komme på banen med et pulsbelte som holder seg på plass selv om man ikke har en svømmedrakt. Garmin har klart det. Hvor vanskelig kan det være?

Vil til slutt be begge mine lesere om å ta med Posten Norge i deres kveldsbønn og be om at jeg får en pakke med passende badebukser tilbake innen rimelig tid.

#Svømming #Trening #Triatlon #Triathlon #Polar #V800 #Posten

 

 

50 gram av dette pulveret....



...får deg igjennom en hel dag etterfulgt av drøye tre timers intens trening. For godt til å være sant? Tja, det er dyrt og selges kun av "distributører", men det funker! Banna bein!

I dag har jeg "levd" på dette pulveret, men alikevel hatt nok energi til å ha noen knallgode timer med trening etter jobb. Det er ikke noe skumlere eller mer eksklusivt enn en måltidserstatter, spesifikt denne gangen fra Herbalife.



Som syklister flest er også jeg opptatt av vekt og er det noe vi gjerne vil kvitte oss med, så er det unødvendig vekt. Enten det er på sykkelen eller på kroppen. Jeg tar en liten sjau nå, for å komme ned i god matchvekt før sesongen starter og da er måltidserstatter en ganske lett måte å få til det på.

I dag så spiste jeg et par plommer til frokost (hadde noen liggende på jobben). Til lunch ristet jeg meg en shake bestående av dette pulveret fra Herbalife blandet med en kvartliter med skummet melk. Skeiet ut med både en appelsin og et eple, før "middagen" ble nok en shake a la lunch.

Deretter bar det avsted til Avancia Xpress på Kjelsås og jeg var klar for å holde en spinningtime. Kjente fort at jeg hadde bra trøkk i beina og at jeg kunne kjøre pulsen ganske høyt uten at jeg hadde noe særlig syre å snakke om.

Totalt ble det drøye tre timer fordelt på nesten to timer med spinning samt en time og 20 minutter med styrke.

Og alt dette på bare to Herbalifeshaker i løpet av hele dagen....

OK, jeg innrømmer det, spiste to bananer innimellom slagene og det skal man faktisk ikke kimse av. Bananer er en utmerket kilde til raske karbohydrater, noe som kroppen gjør meget god nytte av under trening.

Hadde spart en shake til etter treninga for rask og god restistusjon, mens det ble et skikkelig måltid når jeg kom hjem og hadde fått meg en velfortjent dusj.

Det er ganske utrolig at kroppen kan overleve og sågar prestere på 50 gram med pulver blandet med skummet melk i løpet av en dag.

Det kjipe er at mat smaker så mye bedre enn pulver, men noen tøffe tak må til....

#Spinning #Helse #Herbalife #Triatlon #Avancia #Vektkontroll

Ditt deilige stykke mannfolk!

Oh my god, for noen muskler jeg har fått. For en  fantastisk kondisjon jeg har. For et herlig overskudd jeg flyter på!


Jeg vil på det sterkeste avkrefte at dette bildet er Photoshoppet av en tiåring....

For noen dager siden var jeg treningslei, tafatt og ikke i spesielt godt humør. Dette resulterte i en bloggpost hvor jeg proklamerte ikke spesielt høye tanker om meg selv:
Feite, late gris!

Jeg overdrev for å gjøre meg selv mer interessant enn jeg egentlig er, det veit alle som kjenner meg, jeg går ikke så langt ned i grava. Jeg har både speil, badevekt og Strava, så jeg vet utmerket godt jeg hverken er feit eller lat generelt sett. Men at jeg var spesielt lystig, kan min kone visstnok avkrefte på det sterkeste. Det er etter ryktene ganske lett å se på meg om jeg har fått min daglige dose med trening eller ikke....

Så hva har skjedd de siste dagene?

Vel, søndagen ble det som varslet kun en svømmeøkt på kvelden (og en del snømåking i løpet av dagen), men den var til gjengjeld en knallbra økt. 4000 meter på en drøy time fordelt på 1000 meter oppvarming og så 15x200 som alle ble kjørt på mellom 3:10 og 3:19 med 15 sekunders pause i mellom hver. Det var rett og slett en knallgod økt. Teknikken satt ganske så bra og jeg kunne sikkert gjort en haug til på samme tid.

Mandagen følges opp med sykling til og fra jobb og med tanke på snømengdene og manglende brøyting i Lørenskog, så ble det sånn passe gjennomsnittspuls, ispedd noen seriøse styrketråkk. Mer snømåking, halvannen time som fotballtrener for 10 år gamle jenter og så en ny økt med svømming. Litt slapp i starten, men det løsna etter hvert.

Dagen i dag har vært som tirsdager flest de siste månedene, nemlig dobbel spinningtime. Begge med bra og tøff intensitet. Den første var en 6x4 miutter, mens den andre ble en digg sak med 3x8 minutter og full spinningsal med masse folk som var meget godt fornøyd med dagens time. Den finner du forøvrig under seksjonen for Spillelister


En stk. fornøyd instruktør etter time nr. 2!

Ispedd mellom spinningtimene ble det snaue 20 minutter styrke, mens jeg avsluttet dagens økt med 40 minutter styrke. Alt i alt gode tre timer med kvalitetstrening og hadde godt med overskudd hele veien på tross av at jeg bare har kjørt tre Herbalifeshaker og en banan siden svømmeøkten i går kveld.

Godt med mat nå, det skal jeg ikke benekte. Men sitter godt fornøyd nå og kjenner jeg er godsliten i kroppen, overskudd til å blogge har jeg også. Selv om Polarklokka mi mener jeg har gått over streken for treningsbalanse og bør ha fokus på å restituere i morgen.

Faen så godt det er å kjenne på!

#DenFølelsen #Spinning #Sykling #Polar #V800 #Vaskebrett #Trening #Muskler #Triatlon #Triathlon #Svømming #Herbalife

 

3 x 8 minutter

Her har vi to sanger med skikkelig disco samt knalltøffe So What med Ministry.
Man kan eventuelt legge til en "all out" 3 minutter etter siste intervall om man vil tømme deltagerne skikkelig.

Oppvarming

Shot In The Dark (2 min sittende)

Africa
Sittende frem til 1:00, stående frem til 1:42
sittende frem til 2:09, stående frem til 2:50
sittende frem til 3:06, stående resten 3:48

Love Somebody
Sittende frem til 0:54, stående frem til 1:22
sittende frem til 1:47, stående frem til 2:16
sittende frem til 2:42, stående resten (3:24)

Summer Of 69 
Sittende frem til 0:31, stående frem til 1:55
sittende frem til 2:39, stående resten 3:10

Pause 1 minutt

Disco Inferno
Stående frem til 2:29, sittende frem til 3:03
stående frem til 4:03, sittende frem til 4:18
stående frem til 4:32, sittende frem til 4:48
stående frem til 5:02, sittende frem til 5:32
stående frem til 5:48, sittende frem til 6:03
stående frem til 6:18, sittende frem til 6:32
stående resten (8:00)

Pause 3 minutter

So What
Stående frem til 2:41, sittende frem til 3:09
stående frem til 4:09, sittende frem til 5:08
stående frem til 6:08, sittende frem til 6:38
stående frem til 8:00

Pause 3 minutter

Megamix
Sittende frem til 0:25, stående frem til 1:41
sittende frem til 2:11, stående frem til 3:48
sittende frem til 4:33, stående frem til 6:06
sittende frem til 6:36, stående resten (8:12)

Nedsykling

Uttøying

#Spotify #Spinning #Avancia #Intervaller #Trening 

Din feite, late gris!

Ja du ja. Du som ligger i sofaen i stua, ikledd "kosebuksa", foran TVen. Der ser du at Heidi Weng
endelig vinner et verdenscuprenn og Invild Flugstad Østberg igjen slår Therese Johaug og øker sin
ledelse i Tour de Ski. Du har altså gått på dine to bein helt fra senga og bort til sofaen. En
"prestasjon" med tanke på at soverommet ligger vegg i vegg med stua, Du har ikke orka gå ned på badet og pusse tenna en gang. Skal det være litt ostepop og pepperkaker til denne selvmedlidenheten din?

- Kanskje du skal gå ut og ta deg en løpetur?

- Njei..., det er ikke så pent vær ute i dag. Det er jo snø på bakken og kuldegrader i lufta.

- Hva med et par timer på sykkelrulla? Den står jo klar for deg, alt du trenger er å ta på deg
sykkelbukse, finne frem iPaden og kose deg med herrenes etappe i Tour de Ski?

- Uff, det er så langt å gå ned hele den trappa. Svett blir jeg sikkert også.

- Siden det er skiføre, så ta på deg skiene da og kos deg ute. Nei, forresten, det skjønner jeg at du ikke gidder, ski er best på TV.
Siden du åpenbart trives best horisontalt i sofaen med hånda nedi buksa i beste Al Bundy-stil, er det vel kanskje ikke så rart at du er slapp og føler deg like veltrent som en spekkhval.



Dette ovenfor er altså samtaler som jeg har med meg selv om dagen. I seg selv ikke noe sunnhetstegn at man snakker med seg selv, men så har jeg heller aldri lagt skjul på at jeg ikke er helt A4.

Folk som liker å trene, kjenner til den følelsen man får når man ikke får trent eller treningen ikke
blir som planlagt i henhold til treningsplanen. Man kan fort bli mutt og lei og føle at man ikke får
til noe.

Akkurat sånn har jeg det nå. Hadde noen herlige måneder i september, oktober og november med masse god trening, både i kvantitet og kvalitet. Motivert av god fremgang, spesielt på løping og sykling, så la jeg ned et godt stykke treningsarbeid og selv med mye på privaten og på jobb, så hadde jeg overskudd
til å kjøre masse hardt.

Jeg satte meg noen hårete mål for 2016. Mål som var en naturlig forlengelse av fremgangen i
konkurransene i 2015. Og skal man nå målene, må man legge ned treningsarbeidet. Akkurat som Heidi og Ingvild har gjort.

Så kommer desember, denne djevelens måned for oss svake sjeler som ikke klarer å takke nei til en god fest. Julebord med gutta, jobben, sykkelklubben, svømmeklubben og fandens oldemor. Hele desember er jo en orgie i drikking og feit mat.

Men, jeg klarte å styre meg sånn nogenlunde og kom meg gjennom frem til julaften med æren i behold, i hvert fall sån treningsmessig. Angående de andre historiene så kan jeg ikke huske det og husker man det ikke, har det ikke skjedd (gammelt jungleord).

Jeg er ikke spesielt godt vant med å ta treningsfri, så det ble trening hver dag i romjulen også. Ikke
de lengste og hardeste øktene, men noe ble det hver dag. Mye var på grunn av pliktfølelse. Og det er jo i seg selv ikke så dumt, men det er alltids greit å ha treningsglede som den avgjørende motivasjonsfaktoren. Men den har bare vært delvis tilstede de siste ukene.

Jeg føler meg slapp, sliten, lat, feit, mislykka dersom jeg står over treningsøkter. De siste ukene har
det vært opptil flere dager uten trening og de gode treningsøktene kan telles på en hånd.

Ekstra ille er det da å se kompisene på Strava. Der klokker de inn timesvis med kvalitet, men jeg knapt klarer snitte en time trening pr. dag. Fy faen, de kommer til å knuse meg når sesongen starter.

Løpetrening kan jeg ikke huske siste jeg gjorde, jeg har hatt fokus på svømming og har vært en del i
basseng. Gruer meg til neste løpetrening, det kommer til å gå dritsakte og gjøre skikkelig vondt.
Kanskje derfor jeg har massivt med unnskyldninger for ikke å snøre på meg joggeskoene?

I går ble det ikke trening fordi sykkelen streika da jeg skulle sykle til jobb, så det ble buss til og
fra jobb. Resten av fredagen var booket bort til utenomsportslige aktiviteter.

I dag var det altså Tour de Ski og NM i unnskyldninger. Det skulle reddes med en svømmetrening på
kvelden. Når du kommer deg til svømmehallen klokka seks på en lørdagskveld, da har krisa treffi hardt.
Problemet er at da jeg kommer frem, så viser det seg at treninga er fra fem til seks. Jeg har
selvfølgelig tatt feil av tiden. Sikkert fordi hjernen har tatt ferie, akkurat som kroppen...

Jeg tar de 10 minuttene resten av gruppa bruker på å rigge ned og svømmer hardt og brutalt en neve
hundremetere. Det blir da dagens trening.

- Kunne du ikke tatt deg en løpetur da du kom hjem da? Eller satt deg på rulla og kjørt en liten time?

- Det kunne jeg sikkert, men jeg er lat og feit. I kveld skal spise kyllingvinger med loff og
potetgull, drikke øl og se på en film på Get Filmleie sammen med kone og barn.

- I morgen da? Da skal du vel trene både hardt og med kvalitetet?

- I morgen? Er det ikke Tour de Ski på TVen da? Og så er det sikkert dårlig vær og fremdeles langt ned
til rulla i underetasjen.

- I morgen er det svømmetrening klokka åtte på kvelden, den skal du vel på.

- Jepp! Har du dobbeltsjekka at det er åtte?

- Det har jeg, i morgen blir det i alle fall en drøy times svømmetrening.

#Triatlon #Triathlon #Trening #Svømming #Løping #Sykling

Diskriminering av blonde!

Hver eneste dag, i dette som er Verdens Rikeste Land, så opplever blonde at man ikke når opp til standardene som er satt av det sortmuskede flertallet.

- Hva er det du egentlig rører med nå Ronnie?
- Jo, sånn bortsett fra å prate med meg selv, så rører jeg med at jeg kjenner på urettferdigheten. Den urettferdigheten med å spare til bart i over 20 dager og responsen er at det var altfor lite hårvekst for en mann som har rundet førr! Mopedbart var det en som skrev på face!

Vi snakker selvfølgelig om Movember.
Bart (og skjegg) er helt uaktuelt for undertegnedes nydelige (i hvert fall i følge min mor) ansikt. Vi gjør et unntak for Movember og hvert år de siste fem årene har jeg spart til bart for å samle inn kronasjer til Kreftforeningen.

Så får jeg være såpass ærlig at den samlede summen jeg har fått inn fra andre er omtrent på nivå med en halvliter øl på Aker Brygge. Når det er sagt, så bidrar jeg alltid sjøl selvfølgelig og sånn sett blir det alltids to-tre hundre fra min Movemberside.

Tilbake til diskrimineringen...
Barteveksten min er ikke veldig dårlig, men jeg er blond og har dermed ikke voldsomt med pigment i hårveksten i trynet (eller rotta som kidsa mine kaller bartepryden).




Så hva blir da løsningen?
Maskara!!
Vi fyrer på med litt pigment og jeg går på let etter noe dugandes i konas sminkeskuff. Jeg prøver meg forsiktig frem, men merker fort at dette har jeg talent for. Først en forsiktig markering:


Jeg må si at bildet jeg har inne i mitt hode om hvordan jeg ser ut, skiller seg markant fra realitetene.

Jeg tror jeg ser sånn ut:



Men er vel nærmere dette:




Så da tar vi en kølsvart en. En som hadde fått lange, misunnelig blikk fra samtlige arabiske menn og italienske kvinner. Ispedd dagens crazy-look! Ville du delt seng med dette ansiktet her?




Forløpig har jeg samlet inn null komma null kroner i årets Movemberaksjon, men det er ikke for sent til å gi noen kroner. Det er jo ikke jeg som får spenna, de går til Kreftforeningen, så gi så det smerter.

Linken til min Movemberside: http://mobro.co/ronniehallen

Og ja, jeg skal selvfølgelig gi selv, er jo ikke helt løk heller :)

#Bart #Helse #Kreftforeningen #Movember #Diskriminering

Yes! Jeg vant IKKE loddtrekninga!




Det er vel en smule spesielt å bruke 90 spenn på et eneste lodd og håpe i samme slengen at man ikke vinner... Dette er vel nok et tegn på at undertegnede er ikke er den skarpeste kniven i skuffen (dette har jeg forøvrig bevist tidligere).

Så hva vant jeg ikke? Jeg vant ikke en plass på startstreken til Norseman 2016.

Hva er Norseman tenker du. Eller, tenker du det? Er vel bare triatleter som leser denne bloggen? Har
jeg egentlig noen lesere i det hele tatt?
Leser du denne bloggen og ikke er triatlet, har du sannsynligvis gått deg vil i jungelen av blogger og
bare random trykket på denne. Kanskje fordi du synes profilbildet mitt var... Hvordan skal man si det
på en pen måte? Tja, kanskje spennende?

Uansett, til ære for deg kjøre uvitende leser, skal jeg forklare hva Norseman er.
Norseman er en fulldistanse triatlonkonkurranse. Det vil si at først svømmer man 3800 meter, så skifter
man til sykkelklær og sykler 180 km, deretter snører man på seg joggeskoene og løper en maraton på
drøye 42 km.

Galskap

Det i seg selv er galskap satt i system og noe onde mennesker har funnet på for å plage menn i 40-
årskrise som skal realisere seg selv.
Det spesielle med Norseman er at man kl. 05.00, i ganske mørke omgivelser hopper ut fra en fire meter
høy ferge og ut i Hardangerfjorden. Vannet er kjent for å være kaldt, i år var det 10,5 grader!
I dette iskalde vannet svømmer man altså 3800 meter inn til Eidfjord.

Etter en lugn svømmetur, skal man skifte til sykkelklær og her er det mange som sliter big time på
grunn av ukontrollerte skjelvinger fordi de er gjennomfrosne. Etter hvert skal man da altså sykle fra
Eidfjord over Hardangervidda og til Austbyga. Man klatrer nesten 3000 høydemeter over tre
fjellstigninger før man er ferdig med sykkeldelen.

Til slutt gjenstår det en løpeetappe på drøye 42 km. Og er du rask nok de første 25 km, får du gleden
av å løpe resten opp til Gaustadtoppen. Eller løpe er vel å ta i, det er såpass bratt at det neppe kan
karakteriseres som noe annet enn klatring de drøya 1.800 høydemeterne opp til toppen.
Er du ikke rask nok må du ta til takke med å løpe opp til Gaustadtoppen Høyfjellshotell, det er 42 km
det også, men man slipper de verste klatringene.

Norseman er kjent som et av verdens hardeste triatlonkonkurranser og i år var det over 3000 kvinner og menn som ønsket plass blant de 250 som får starte.

Og alt dette koster ikke mer enn 3.000 blanke kroner. Forutsatt at man vinner på loddtrekningen som man i tillegg har betalt 90 spenn for.

Og hva får man for penga? Jo, dersom man er rask nok og får løpe opp til Gaustadtoppen, får man en
svart T-skjorte. De som løper til Gaustad Høyfjellshotell får hvit T-skjorte....

Hvorfor?

Så da sitter du sikkert nå og tenker at du skjønner hvorfor Ronnie er glad for at han ikke vant, men
hvorfor i granskauen kjøpte han lodd?

Jeg skulle veldig gjerne deltatt, dette er kanskje den ultimate utfordringen for en triatlet, å kjempe
mot elementene i tillegg til den knalltoffeløypa frister urmannen i meg. Men neste år er jeg opptatt
med en annen konkurranse, nemlig Ironman Zürich, bare to uker før Norseman. Og to ukers restitusjon etter en tøff Ironman (kommer tilbake til den konkurransen i et senere innlegg) er rett og slett for lite. Skal jeg være så heldig å få delta i Norseman, så skal jeg være i toppform og kunne prestere mitt aller ypperste.

Men igjen, hvorfor dette loddet? Jo, fordi Norseman har nå startet med at alle som kjøper lodd, men som ikke får plass, men som søker for eksempel neste år, får et ekstra lodd i posen for hvert år de har forsøkt å bli med. Det finnes folk som har vært med i trekningen syv ganger uten å få plass, mens andre får på første forsøk, så da øker sjansen for hvert år man ikke får plass.

Genialt tenker du, Norseman skuffer inn spenn på å selge lodd til folk som åpenbart ikke skjønner sitt
eget beste og som er villig til å betale tusenvis av kroner for å få ha det vondt.

Det er faktisk det beste med loddtrekningen. Alle pengene de fikk inn går rett videre til Leger Uten
Grenser, som da fikk en sjekk på over en kvart million kroner.

Så enden på visa er at jeg slapp å si nei til Norseman 2016, jeg har et ekstra lodd i loddtrekninga for
Norseman 2017 og jeg har gitt Leger Uten Grenser en liten donasjon på 10 Euro.

Dette er videoen fra årets Norseman. Se og nyt galskapen :)

 

#Norseman #Triatlon #LegerUtenGrenser #Helse #Trening #Galskap #Ironman

Jeg er ingen konebanker (lenger)!

1. november er startskuddet for Movember, denne måneden da menn i alle aldre, absolutt skal spare til bart. Dette er den måneden i året menn generelt sett har minst drag på det motsatte kjønn (eller sågar samme kjønn, vi diskriminerer ikke).

For la oss være ærlige, bart er på generell basis ikke spesielt lekkert. Det finnes selvfølgelig unntak, alt kler den smukke, men de er i mindretall.

For min del er det fjerde året jeg sparer til bart for å få oppmerksomhet rundt en god sak. Det første året var det visstnok tysk pornostjernelook, dere kan se resultatet av profilbildet mitt på venstre side.

De to foregående årene har det vært den klassiske konebankerbarten som har fått pryde mitt ansikt. Denne hårveksten i ansiktet som bare roper ut trailertrash og alkoholproblemer. Og jeg får oppmerksomhet når jeg velger å gå rundt med den slags "egenreklame".

I år tenker jeg en helt annen vri. I stedet for å konebankeren eller kanskje den enda mer harry Mutton Chops, her presentert av fantastiske, men ultraharry Lemmy fra Motörhead, så skal vi kjøre stiiiiil.



La meg presentere årets barteprosjekt-look-a-like:
Ramon Novarro.



Klassisk tynn bart, a la Clark Gable. Mye mer sofistikert og presentabel og da med den fordelen at ikke alle tror jeg banker kona hver gang jeg drikker....

Det blir spennende å se om jeg klarer å få til det, for det skal trimmes riktig for at den skal se bra ut. Eller bra og bra fru blom. Hvem forsøker jeg å lure, dette ansiktet her (før shavedown) ser ikke bra ut med bart. Punktum!


Movember handler jo om å få oppmerksomhet rundt menn og prostatakreft og det å samle inn penger. Jeg sparer til bart og gir da selvfølgelig også en liten slump med penger til slutt, sånn for å si takk for at dere har gjort det akseptabelt å eksperimentere med ansiktshår. Så får forfengligheten ta en måneds pause.

Ønsker du å støtte saken, er det mulig å gi via min Movember-side:
http://mobro.co/ronniehallen

Her er ansiktet nybarbert og klar for bart. Følte nesten at som toppblogger, så må jeg by på et duckface med jevne mellomrom

 

In bart we trust!

 

 #Helse #Movember #Bart #Duckface #Toppblogger #Konebanker #Wifebeater #Kreft #Prostatakreft #Innsamling #Pornobart

 

Føkk Halloweendriten....

Veldig snart er dagen her igjen. Dagen da barn i alle aldre plager det siviliserte samfunn med "knask eller knep".

Gud bedre jeg hater denne amerikanske tradisjonen. Skjønt de som kan historien til Halloween vet at amerikanerne har stjålet og bedervet denne keltiske tradisjonen. Som alt annet kulturelt. Altså, hva pokker har USA bidratt med av kulturell berikelse? Strengt tatt er vel Terminator-serien det nærmeste man kommer til noe som verden bør takke USA for. Og symptomatisk nok var stjernen en østerriker med dårlig engelsk uttale.

Nå er det veldig populært å blogge om de kjipe folka som sier "nei til Halloween, ja til Julebukk". Jeg er enig med bloggerne, de folka som vil ha tilbake julebukk er utrolig kjipe. Dæven som jeg IKKE lengter tilbake til den tiden hvor barn kom på døra, utkledd med whatever de fant i klesskapet og bød på falsk sang... Har jeg lyst til å høre på julesanger, setter jeg på en CD med noen som kan synge eventuelt går på en julekonsert. Falsk julesang får jeg nok av på juleavslutningen på skolen.
Det er ingen menneskerett å få gå rundt og synge på dørene til folk. Da må de tåle at noen av oss velger å takke nei til å stå der og pines gjennom alle fire versene av Glade Jul og at døren lukkes, bestemt, men høflig.

Når det er sagt, så når ikke Julebukk Halloween opp til knærne når det gjelder brekningsfornemmelser som den frembringer. Her kommer det barn, jentene kledd ut som hekser, guttene som Spiderman eller Batman. Eller kanskje en liten gutt kommer med en pappeske rundt kroppen og på hodet, dekorert med PostIt-lapper.
- Hva skal du forestille da? Din lille gnom!
- Jej ej en figuj fja Minecjaft. Mammaen min haj laget den,
- Ohhh. Så "flink" mamma du har da. Løp hjem til en gniene morra di og si at neste år får hu legge litt penger i kostymet, det der blir bare for dumt.

Neida, de krever godterier og det uten å gjøre en innsats for det en gang. For guds skyld, jeg vil ikke at de skal synge, men kanskje noe akrobatikk eller eventuelt jobbe en halvtime som en personlig tjener som en motytelse?

"Slå av lyset, så kommer de ikke til deg".
Føkk ju. Skal ikke jeg, som bor i verdens rikeste land, med verdens billigste (og reneste) strøm, få lov til å flotte meg med lys når og hvor jeg enn vil? Neida, de skal ha godterier eller så gjør de knep, som da er hærverk på godt norsk.

Hvor pokker er foreldrene? Eller rettere sagt, hvorfor er ikke barnevernet på banen?
I mitt hus er det jeg som bestemmer og selv om det medfører tårer fra begge jentene, er jeg 100% prinsippfast. Ingen får gå Halloween og vi gir heller kjeft enn godterier til de gnomete ungene som ennå ikke har skjønt at de ikke bør komme til vårt hus og tigge etter godterier. Lys eller ikke!

Det verste er de 14-15-16 år gamle guttene som kommer på døra og faen ikke har giddi å kle seg ut en gang. De har ikke en gang en bøtte å samle godteriet i, men strekker ut hånda for å få godteriet rett i labben, mens de sender skjeve blikk til tenåringsdatteren i huset. Og så løper de hjem og sladrer til mamma og pappa fordi jeg har jaget dem med en liten kjøttøks. Jeg skulle bare skremme dem, ikke skade dem. Ikke mye i alle fall....

Nei, nå er det ikke lenge til helvete bryter løs. Herre, vis nåde, vis oss veien til flaska!

 


Nå sitter du der med ostepopånde og pølsefingrene dine rister av forventning, der du bare venter på å kommentere hvilken utrolig dust jeg er. Kanskje sågar at jeg burde dra den skrantete kroppen min ut og trene litt sånn at jeg fikk ut litt gruff, fremfor å la det gå utover barna.

Well, hold your Cheesedoodles! Jeg bare kødder. Jeg har definitivt lært meg å like denne amerikaniserte versjonen av Halloween. Her kjøpes det inn gresskar, kostymer til store og små samt smågodt. Unga og de voksne synes det er kjempegøy å kle seg ut og drive med knask (vi driver ikke med knep).

Jeg kødda også med Julebukk. Jeg elsker julesanger fra barn, uansett hvor falskt det er. Kom på døra mi og syng, så skal jeg stappe sekken deres full av pepperkaker fra i fjor og veldig myke klementiner :)

Men jeg kødda ikke angående de 16 år gamle guttene. Å komme mellom en far og hans tenåringsdatter er omtrent like lurt som å komme mellom ei bjørnebinne og ungen. E'kke sikkert du kommer levende ut av det.

Og jeg har løpt en times tid i dag, så da fikk vi med treningsalibiet også :)

Happy Halloween!



#Halloween #Julebukk #Familie #Pappa #Oppdragelse #Ostepop

Helt bortkasta treningsøkt!

"Er det ikke på Strava, har det ikke skjedd."
Dette er et utsagn mange kan nikke annerkjennende til. Selv er jeg også på Strava og du kan se alle mine treningsøkter der. Du kan enten søke meg opp på Strava (dotcom) eller så finner du også alle mine siste treningsøkter på høyre side av denne bloggen.

Jeg kan være litt nerdete i mine analyser av treningsøkter og konkurranser, hvor jeg ser på kadens, puls, fart, stigning osv. osv. osv. Watt sier du? Nei, har ikke investert i wattmåling ennå og vil neppe gjør det før det blir enda rimeligere. Har lyst, men penga er blitt brukt på andre ting nå fremover.

I dag klarte jeg dog å glemme pulsbelte, så dagens 3 timer + økt er uten pulsdata. What a waste....

Polar V800
Jeg bruker Polar sitt flaggskip, V800, som treningsklokke. Eller rettere sagt, jeg bruker V800 som klokke. Punktum.
Jeg synes den ser fresh nok ut til å være en klokke jeg kan bruke hele tiden og det har sine fordeler.
Polar vil da hele tiden logge aktiviteten min, ikke bare aktiv trening, men også hvor mye jeg går, sitter, ligger, sover osv.
Resultatet av en dag kan da se noe ut som dette:

Som vanlig litt lite søvn og i følge Polar litt for stillesittende på jobb. Den klokka maser noe voldsomt dersom jeg blir sittende for rolig for lenge...

Den måler også hvor hardt jeg trener/konkurrerer og gir et forslag til restitusjonsperiode. Dette her er etter Lørenskog Halvmaraton, hvor den sier at økta var "very Demanding" og at jeg vil bruke 25-48 timer på å restituere meg til status Balanced.

Jeg tok meg fri på søndag (altså dagen etter) og i løpet av mandagenns "rolige" trening mente den at jeg atter en gang var tilbake i balanse.

Den gir meg også feedback på hvor mye % av det daglige aktivitetsnivået jeg ligger på. I dag mente den at dagens økter, som bestod av 2 x 1 time på spinningsykkelen samt en drøy time med styrke, ikke er mer en 82% av det aktivitetsnivået jeg bør ligge på. Hadde jeg hatt på meg pulsbelte er jeg sikker på at det hadde stått noen andre tall. Begge spinningøktene ble kjørt hardt og jeg sparte heller ikke på kruttet under styrketreningen.




Forrige tirsdag med to sykkeltimer, uten styrke, så var jeg på 190% av anbefalt aktivitetsnivå.


Og i følge Polar er jeg i full balanse og kan bare kjøre på med trening i morgen også. Men det er jeg jo ikke, beina er gåene som faen (unnskyld banninga) og jeg er generelt ganske sliten. Nå spiller det egentlig ikke noen rolle akkurat nå, i denne perioden nå så trener jeg det jeg gidder og har uansett ingen gjennomtenkt plan. Og jeg kan sågar ha en plan om å trene hardt selv om kroppen ikke er balanse. Det vil skje flere ganger i løpet av vinteren.

Kommer tilbake til klokka ved en senere anledning. Den har en par andre veldig spennende features også.

Ok, nok ranting, økta er selvfølgelig ikke bortkasta, den er gjennomført. Og logget! Dog uten pulsdata. Er ingen data faktisk, for jeg logger jo ikke distanse på spinningsykkelen (eller i styrkerommet for den saks skyld).

Forøvrig kan du få en av spillelistene jeg brukte i dagens sykkeltime. Denne finner du her under en egen seksjon for jeg vil legge ut flere av de øktene jeg kjører for Avancia.

Kjør hardt!

#Triatlon #Trening #Spinning #Polar #V800 #Strava #Spotify #Spillelister 

20 x 1

Dette er en morsom og hard time med 1 minutts intervaller, 30 sekunders pause. Dette gjør vi 10 ganger før vi tar en pause på 3 minutter (her kan man også ta fire om deltagerne er skikkelig kjørte) og så avslutter vi med 10 til.

Oppvarming:
Sultans Of Swing
Sittende 2 min

Back On the Road Again
Sittende frem til 0:54, stående frem til 1:30
sittende frem til 2:00, stående frem til 2:45
sittende frem til 3:15, stående frem til 4:20
sittende frem til 4:50, stående frem til 5:20

Smalltown boy
Sittende frem til 0:55, stående frem til 2:03

30 sekunders pause, så neste sang (som ikke starter før etter 30 sekunder, så de får 1 min. pause

This is what Rock'n Roll ...
0:30 - 1:30 stående
2:00 - 3:00 stående              Rett på ny sang
I Want You
0:30 - 1:30 sittende raskt
2:00 - 3:00 sittende raskt                 (3:15 over til ny sang)
I Believe In a Thing Called Love
0:15 - 1:15 stående
1:45 - 2:45 stående (3:05 over på ny sang)
Substitute
0:10 - 1:10 stående
1:40 - 2:40 stående (rett over på ny sang)
Everytime We Touch
0:30 - 1:30 stående
2:00 - 3:00 stående

3 (4) min pause Husk at neste sang ikke starter før etter 30 sekunder, 2:30 før neste sang om du har 3 minutters pause.

Hey Stoopid
0:30 - 1:30 stående
2:00 - 3:00 stående (3:05 over på ny sang)
I Hate Myself
0:25 - 1:25 stående
1:55 - 2:55 stående (rett over på ny sang)
Girls, Girls, Girls
0:30 - 1:30 stående
2:00 - 3:00 stående (3:18 over på ny sang)
Who invited you
0:10 - 1:10 sittende raskt
1:40 - 2:40 sittende raskt (2:55 over på ny sang)
Sisters Are Doin' It for Themselves
0:15 - 1:15 stående
1:45 - 2:45 stående

Nedsykling og uttøying

 

#Spotify #Spinning #Avancia #Intervaller #Trening 

Når man skal til pers...

Jeg la hodet på blokka og proklamerte at jeg skulle perse på Lørenskog Halvmaraton. Ikke bare skulle jeg perse, jeg skulle perse med drøye 10 minutter og det selv om jeg kun hadde hatt tre løpeturer siden Ironman Barcelona. Og de tre turene gikk i et tempo som ikke tilsa ny PB. Og for å toppe "heile driden", kjørte jeg på med en ny styrkeøvelse på beina to dager før løpet. Ikke akkurat en vinneroppskrift.

Lørdagen kom og jeg rakk å grue meg ganske mye, da løpet ikke startet før kl. 14.30. Jeg har deltatt i min andel av sykkel og triatlonkonkurranser, men stort sett er jeg ferdig konkurrert på den tiden av dagen. Så jeg rakk både frokost og lunch, fikk vasket tre sykler, flere dobesøk og god hydrering.

Siden jeg hadde ømme muskler på forsiden av låret, smurte jeg beina inn med rikelig med varmekrem. Den lukta i seg selv gjør at kroppen nå skjønner at det er konkurranse. Planen var å komme tidlig på plass, hente startnummer, varme opp godt og tøye skikkelig. Og alt gikk etter planen, med unntak av oppvarming og tøying. Jeg ble stående å skravle med klubbkamerater og grue meg etter at jeg hadde hentet ut startnummeret. Jeg rakk en ok oppvarming, men ikke noe tøying, plutselig var det jo klart for start.


3 av LCK-gutta før start

Dette var, som nevnt tidligere, min første løpekonkurranse, det gjorde det hele enda mer spennende. Selv om jeg skulle gå for pers, hadde jeg bestemt meg for å ikke se på klokka underveis, hverken fart eller puls skulle jeg bruke, men rett og slett løpe på følelsen. Det er jo det jeg gjør i triatlonkonkurranser så det syntes jeg var en god plan.

Hydreringsbløffen

En annen ting som jeg testet på dette løpet, var å ikke drikke underveis. Jeg var godt hydrert på forhånd og jeg løp stadig på do før løpet begynte. Allan Hovda la nylig ut et innlegg på sin blogg hvor han skriver om hyderingsbløffen. Klikk deg inn og les det gjerne. Kort fortalt dreier det seg om "sannheten" om at du må drikke før du blir tørst og at dehydrering gjør at du presterer dårligere.

Jeg har tenkt på noe av det samme i lengre tid. Vi drikker veldig mye, enten det er trening eller konkurranser, men ofte medfører det tissestopp og da har du strengt tatt for mye væske i kroppen. Tissestopp er kanskje det mest unødvendige tidsbruken under en konkurranse. Så da bestemte jeg meg for å se om jeg kunne løpe i halvannen time uten drikke.

Været denne dagen var jo til fordel for eksperimentet, med 9 grader og overskyet var det ikke lagt opp noen svettebonansa. Og jeg kan røpe at jeg ikke drakk underveis, selv om jeg var litt tørst. Prestasjonen min ble ikke noe dårligere utover i løpet. Tvert i mot. Den første 5 km. var den tregeste, jeg løp fortere og fortere utover i løpet og den siste 5 km var den raskeste

Rolig og pent

Åpner rolig og finner en rygg å ligge bak for å få litt ly fra motvinden over første sletta. 4:35 sier klokka at den første kilometeren gikk på, de to neste er også under 4:40.
Løpet består av 4 runder a 5 km pluss litt til og fra målområdet. Så etter en runde, vet du hva løypa byr på av utfordringer. Nå synes jeg at alt er helt konge og begynner å avansere. Og jeg avanserer resten av løpet. Løper opp stadige nye rygger som jeg forlater like raskt igjen.

Fordelen med å ikke se på klokka er at jeg føler meg som en supermann. Stegene er utrolig lette, lander godt på forfot, har en strak kropp med god holdning og ser langt frem. Jeg følte at jeg løp ekstremt fort, jeg formelig fløy forbi folk, men klokka er ubarmhjertig og sier at det gikk sånn passe.

Etter 15 km så begynner hofta å si i fra at den ikke er kjempefornøyd, men det er ikke så vondt at jeg ikke klarer å sette opp farten enda litt mer på sisterunden. En snau kilometer før mål sjekker jeg klokka og ser at jeg har brukt 1:33 og målet mitt om pers på under 1:33 må jeg vinke farvel til. Men setter inn en slags sluttspurt. Rett før mål står jentene mine og heier og yngstejenta er ikke snauere enn at hun spurter inn sammen med meg. Om det er hun som løper fort eller jeg som har en patetisk spurt, skal vi ikke fundere noe videre på.

 


Jeg kommer inn på 1:36:29.  
13. plass av 26 stk. i klassen for 40-årskrisa må jeg også være fornøyd med.

Jeg løper jo stadig fortere, så i løpet av 2016 blir det under 1:30. Banna bein!


En fornøyd deltager med heiagjengen 

#3atlet #løping #LCKtri #trening #triatlon #lørenskog #halvmaraton #kondisno

Dum, men ikke deilig

Jeg er ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen. Tidsvis er jeg såpass dum at jeg skulle vært tvilling sånn at jeg slapp å være dum aleine.

Vi lar den henge litt...

I går lanserte jeg bloggen og la samtidig huet på blokka og proklamerte høyt (i alle fall så høyt som man kan skrive) at jeg skulle perse på Lørenskog Halvmaraton.
1.33.00 er målet som jeg da skal under.

Så hvordan har jeg ladet opp til dette løpet? Vel, den 4. oktober gjorde jeg IronMan Barcelona og det resulterte i at jeg ødela samtlige negler på tærne på høyre fot. Kunne knapt gå de første dagene etter og det gikk faktisk helt til 17. oktober før jeg forsøkte meg på en 5 km løpetur. Altså nesten 2 uker...



Denne uka har jeg supplert med ytterligere snaue 20 km med joggesko på beina, fordelt på tre turer. Ikke har det gått fort heller.

I tillegg har det vært litt jobbsykling, spinning og svømming. Jeg skal ikke påberope meg at jeg har hvilt meg i form, men har ikke kjørt meg i senk heller.

Ikke særlig smart

Så hva er det denne sutringen over dumskap dreier seg om?

Jeg har klokketro på core og styrketrening som et supplement. Dette begynte jeg med i vinter og resultatene denne sommeren er ikke til å ta feil av. Har sågar nylig utvidet repertoaret med Leg Curl og i går gikk jeg også for Leg Extension. Det var ikke lurt...

Ikke bare kjørte jeg litt for hardt på det jeg vanligvis utsetter beina på (jeg skulle kjøre lett, men ble ivrig), jeg begynner også med en ny øvelse som tar på nye muskler.

Selv om jeg hadde en spinningtime etterpå og med ditto uttøying samt rolig, rolig jobbsykling i dag, kjenner jeg at jeg er stiv på forsiden av lårene eller mine quadriceps som jeg tror det heter på fagspråket. Det er såpass urutinert at jeg kjenner litt på skammen her jeg sitter og offentliggjør det.

Det blir både massasje fra kona samt massivt med varmekrem før start. Satser på at det gjør susen.

Forøvrig helt merkelig at konkurransen ikke starter før kl. 14.30. Jeg kan ikke huske en konkurranse hvor jeg ikke har måtte stå opp tidlig, tvinge meg i noe frokost, stresset for å komme meg på do osv. osv.
Nå skal jeg sove godt, stå opp når jeg selv våkner, spise frokost, lese avisen, gå på do, slappe av og sågar kanskje få vasket temposykkelen. Den har lag med litt sånn klissete sportsdrikk på seg etter IM Barcelona...

Gi gass!

 #3atlet #løping #Polar #V800 #runnersfeet #LCKtri #Triatlon

Min første løpekonkurranse

Som triatlet med bakgrunn fra sykling, er det helt naturlig for meg å bruke sykkelritt som en del av treningen. Selv om det naturligvis er forskjell på temposyklingen i triatlon kontra lagtemposyklingen i typiske klubbritt som Enebakk Rundt, Lillehammer - Oslo med flere, så får du god kjørestyrke og godt utbytte. Det samme gjelder forsåvidt også treningen med laget.
Noen ritt, som for eksempel Enebakk Rundt, er jo for mange selve starten på sesongen og da får man også en indikasjon på hvordan man ligger ann og om treningen gjennom vinteren har gitt resultater.

Løping derimot har jeg kun gjort på trening eller i triatlonkonkurranser. Jeg ser at diverse kompiser har satt sterke tider på de klassiske distansene som 10 km, halvmaraton og maraton. Mye sterkere tider enn det jeg kan skilte med. Og det er jo ikke noe gøy... ;)

Så hvordan skal jeg klare å tukte de? Jo, løsningen er ganske enkel (i mitt hode), dersom jeg kan løpe uten å ha svømt og syklet først, samt får inn adrenalinet en konkurranse gir kontra trening, så kommer jeg til å perse med god margin. Det er i alle fall planen. 

Så forrige lørdagskveld, lettere animert, meldte jeg meg på Romerike Vinterkarusell. Dette er da en løpekarusell gjennom vinteren med 10 konkurranser, hvor blant annet de har lagt opp til kontrollmålte og raske løyper på halvmaraton, 10 og 5 km. Dette er da et nytt steg i det som blir å forbedre min svakeste disiplin, nemlig løping.

Lørenskog Halvmaraton

Så førstkommende lørdag er da første konkurranse i vinterkarusellen, nemlig Lørenskog Halvmaraton. Rekorden min er da på småpene 1:40:55 satt på Ironman Haugesund i år. Dog ikke kontrollmålt distanse og GPSen min viste 20,7 km. I følge Strava er rekorden, med gyldig distanse, på 1:43:50, satt på en treningstur i november 2014.

Så da er det på tide å sette skapet på plass, skape ro og harmoni i universet og legge huet på blokka. Førstkommende lørdag skal det settes pers på halvmaraton. Målet er kanskje ikke så hårete for folk flest, men dersom det ikke blir motvind alle veier og speilglatt, så skal klokka ikke vise mer enn 1:33:00. Drøye 10 minutter raskere enn jeg tidligere har klart, men jeg er en bedre løper nå, enn da.

 

Sånn, da var den katta ute av sekken og mitt første blogginnlegg publisert...

 

 #3atlet #running #triatlon #triathlon #LCKtri #halvmaraton #løping 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Juli 2016 » Juni 2016 » April 2016
hits